Tidsklemma ja.

Moro med barn, tid og hverdag ja.

Maria ringer fra skolen og sier hun har falt og slått hånda, så hun må kanskje en tur til legen etter skolen og Tea skal ha med seg Lea hjem. Legen har selvsagt ikke telefontid nå, så det må vente litt.

Så. Skolen er ferdig 13:15, og jeg går for å møte de yngste. Møter Maria og hennes bandasjerte hånd på veien, og ber henne om å vente på meg hjemme, før jeg går ned og henter småtrolla. De vil helst gå alene hjem, så jeg tar sekkene deres på ryggen,og møter Ebba, som vil ake litt før hun går hjem sammen med Destiny.

Vel hjemme sjekker jeg hånden til Maria, som ser blå ut på feil steder, så jeg ringer til legen hvor telefontiden er i gang igjen. Får time klokka 14:10, så jeg ringer muttern og spør om hun kan sitte barnevakt. Småjentene kommer hjem i det jeg kjører for å hente muttern 13:45. Passerer Ebba på veien og informerer henne om hva som skjer.

Klokka 14:00 kjører vi til legen, og klokka 14:30 går vi ut med beksjed om at der er ingen brudd. Heldigvis.

Vel hjemme er June kommet hjem, og skal lese til morgendagens naturfagprøve. Svipper muttern hjem igjen, og får ungene til å begynne med leksene sine. Klokka er blitt 15:00. Maria klarer ikke å skrive, så hun får gjøre husoppgavene sine, og jeg begynner å gjøre klar til middag. 15:15 får jeg melding om at jeg ikke må glemme å få Ebba på korpset klokka 17:00. Middagsforberedelsene tar litt tid, da jeg må assistere litt med lekser og mekle litt med kjekling og den slags, men middagen kommer etterhvert godt i gang og vil bli ferdig klokka 16:30.

Klokka 16:00 kommer man på at June skal på konfirmasjonsundervisning 16:30, så hun får ikke middag riktig ennå, men hun lese i alle fall på prøven.

Så, da ber man Maria dekke på bordet og så kjører man June til Tentro, som det heter. Kommer hjem 16:35, og serverer middagen. Lea liker ikke kjøttdeig, så hun får brødskive med skinkeost, og Ebba finner ut at hun liker ikke Evens spesial i dag, så jeg sender henne ned for å pakke saksofonen sin og hiver i meg litt mat. 16:45 får jeg melding fra mamman til Lea om hvordan ting går med jentene. Tea og Lea vil gjerne ned til Lea sier de, men de vil leke en runde med gjemsel først, hvilket er greit for mamman til Lea, så jegg sier jeg kan svippe de nedom etter at jeg har kjørt Ebba.

Så kjører jeg Ebba til korpset som begynner 17:00, kjører hjem, sier hei til Maria og svipper Tea og Lea ned til Lea, før jeg kjører hjem, sier hei til Maria og drar for hente Ebba. Vel hjemme får jeg Ebba til å ta ut av oppvaskmaskinen, rasker sammen etter middagen, kjører for å hente June og kommer på at vi må ha tak i impregneringsmiddel til Junes nye støvletter, så vi tar en tur på OBS!.

Når vi kommer hjem er klokken rukket å bli 18:30, men nå er jeg ferdig med kjøringen, bortsett fra at jeg skal hente Camilla klokka 21:00 - eller deromkring.

Får ryddet litt mer etter middagen og Ebba har lyst på havregrøt til kveldsmat. Tea kommer hjem 19:00, så jeg lager havregrøt da. June begynner nå å få grepet på nervesystemet, og vi, dvs jeg, prøver å dikte sanger om aksoner og dendritter. Dendritter har jeg forøvrig mye moro med, hvorpå June sier "Vi er bare blitt sååå ferdig med dendritthumoren på skolen altså." Det driter vel jeg i...

Sangen ble forøvrig drittdårlig.

Hodet mitt er på dette punktet ikke velfungerende, men jeg kommer på at jeg har tatt opp Raske Menn, så jeg setter på det som familieunderholdning i håp om å få litt ro i både meg selv og huset. Først ber jeg Ebba og Tea om å pusse tennene, så det er gjort unna, men det tok litt tid fordi Tea skalla i dodøra, men det gikk fint; vi trengte ikke en ny tur til legen denne gangen. så er det tid for Raske Menn.

Ingenting er som å servere ungene tre menn som, i følge Tea, synger om å banne og som viser tisefanten sin på scenen. Jeg skal ikke prøve å kjempe om "Årets Far"-prisen nei.

Klokka 20:10 ringer Camilla or å si i fra at hun er ferdig på jobb. Jeg vet ikke hva som hente med 21:00 - eller deromkring, men jeg har sikkert blitt fortalt at det ikke var i dag, men jeg kan ærlig talt ikke huske det. Og jeg som tenkte at Camilla skulle få komme hjem til et nokså rolig, relativt ryddig hjem. Så mye for den planen.

Vel hjemme er de raske mennene erdige på TV'en, og vi får sendt de yngste til sengen, June støvsuger stua før June, Maria og jeg får lagt på plass klesvasken; litt protester selvsagt, for June skriver en historie i bloggen sin, som ikke er en blogg, men en fantasigrei, og Maria leser. Maria fikk ikke helt med seg at vi skulle rydde på plass klærne, så hun ble litt lei seg da hun oppdaget det. Og ikke minst fordi June dro henne i armen da hun ikke var på vei ned i kjelleren.

22:15: Ungene er sunget til og ting roer seg mer eller mindre.

I etterpåklokskapens klokskap, så ser jeg selvfølgelig at jeg kunne gjort ting noe annerledes, ja sågar planlagt kjøringen og kanskje heller laget en litt enklere middag, når jeg først var så ute og kjøre.

Men jeg er ikke slik.

Emil fra bønneberget vil nekte incestutsatte barn abort

Emil André Erstad vil nekte deg abort!

"- Jeg mener at abort ikke skulle ha vært et alternativ. Det vi ser er at kvinner som tar abort får psykiske problemer i etterkant. Det er selvsagt en forferdelig situasjon å være i, men det betyr ikke at en abort gjør det noe bedre, sier han."

Jeg skal innrømme at jeg ikke har giddet å lese gjennom noe av dette egentlig. Jeg liker overskrifter.

Men altså: Om alt liv er hellig, og abort skal forbys uansett, så vil den ytterste konsekvens, uansett hva han egentlig har sagt, eller egentlig mener, være det at overgrepsutsatte barn må føde egne barn. Om man tar med i betraktningen at Lina Medina var 5 år (!) da hun fødte sitt første barn, så synes jeg virkelig at denne holdningen ikke nødvendigvis er med på å forebygge traumer.

Ja, mange kvinner blir deprimerte etter abort. Mange får seg en skikkelig knekk og noen får aldri barn i etterkant, så abort er ingen lettvint løsning som mange synes å anta. MEN! Å ta abort etter et frivillig seksuelt samkvem fordi det passer dårlig å bli mor da, er noe veldig annet enn å bære frem barn etter en av de mest traumatiske hendelsene et menneske kan oppleve.

Nå vet ikke jeg hva Emil har av erfaringer, men jeg tror ikke den lille selvhøytidelige lille dritten har noen særlig bagasje. Sikkert en hyggelig fyr altså, men jeg velger å være subjektiv, fordømmende og ukristelig i møte med slikt religiøst pisspreik. Synd du ikke er en ung kvinne på 12 år som er blitt voldtatt av pappa'n din og blir tvunget til å føde avkommet Emil. Etter slike utsagn, så er det nemlig det jeg ønsker for deg.

For balansens skyld: For min egen del, så har abort aldri vært et alternativ, og om en kvinne aborterte mitt barn fordi det passet dårlig der og da, så hadde jeg nok ikke bevart bekjentskapet - og jeg synes også at under normale forhold, så burde mannen ha en viss grad av samtykkerett i forhold til abort, men jeg ser også hvor vanskelig dét eventuelt kan være.

Det handler om mer enn respekten for det ufødte liv: I Afrika blir kvinner voldtatt og gjort gravide som ledd i religiøs krigføring. I mange strengt religiøse samfunn dør mange kvinner fordi de går hen og fjerner fosteret selv. Man skal ikke gå mange år tilbake i tid før kvinner tok sine liv fordi de ble gravide og mennene ikke tok ansvar.

Så, herr Emil, din vesle rakkar. Måtte din kone aldri bli voldtatt og bli tvunget av deg til å bære frem et barn hun ikke vil ha for din skyld. Dust!

Kåres penis skal redde TV-våren!

Conradis magiske tissefant skal på tv. "I hovedrollen som Jonas Wergeland, «mannen med den magiske penis», møter vi Kåre Conradi."

Jodda, jeg skal innrømme jeg lo da jeg leste denne teksten. Jeg er en av sladderhorene som fikk med meg Kåres "mms-tabbe", og lot meg underholde. Mest fordi "tabben" var jo rimelig uskyldig da, jeg har da selv helt sikkert gjort verre ting, og sammenlignet med en viss herr Rudberg og hans magiske blå plastpenis, så er jo Kåre som Snåsamannen sammenlignet med Harry Potter; ikke like prangende.

"Snåsamannen" kan i mine ører høres litt suspekt ut det også, men jeg lar tvilen komme den koselige fyren til gode. Godt han ikke kom fra en plass som heter Dåsa.

Sex, lies and videotapes (...and then some)

Amerikansk politikk på sitt beste

Det er noe fasinerende med det amerikanske presidentvalget. Fra et europeisk ståsted fremstår den jevne amerikaner, og ikke minst deres presidentkandidater, som ignorante, pompøse, tidvis dumme og nesten alltid selvforherligende.

Selv elsker jeg utsagn som "Xxxxxx har innrømmet å ha gjort «personlige feil» og å ha «bedt Gud om tilgivelse». Kandidater trekker seg gjerne fordi det graves opp seksuelle utskeielser, økonomiske mislighold og bent frem tåpelige utsagn; det er jo ganske bemerkelsesverdig at de "beste" politikerne landet kan by på setter seg opp som presidentkandidat når man vet at en grumsete fortid garantert vil bli oppdaget, trukket frem, blåst opp og bli brukt til å slå en i hodet med. Som Clinton og "that woman".

Man vet hva man har gjort, men likevel tror man at det ikke vil bli oppdaget? I en politisk kultur der de ansetter folk kun for å grave frem dritt, der motstaderne kan kjøpe egne annonser på TV og si bortimot akkurat det de vil, i et land der "ingen røyk uten ild" er mer en regel enn et ordtak.

Det er som jeg leste i en tegneseriestripe en gang: Gjør det vondt å være så tjukk i huet?

Jeg ble spurt av en amerikaner en gang: "Har dere brus i landet deres?" En venninne av meg tok college i midtvesten, og ble spurt av en medstudent "For å komme hit, måtte du fly over havet?". Et herlig sitat leste jeg for mange år siden i en eller annen avis: "Har dere like mye problemer med vikingene som vi har med indianerne?"

OK. Når man hører slike utsagn og ser slike videoer, så kan man vel egentlig skjønne hvorfor hvem som helst kan bli president, og hvorfor de tror de kan slippe unna med det meste. 

Europa må klare seg selv  sier presidentkandidat Romney. Forrige krise hadde sin opprinnelse i USA og børskrakket i 1929? Også USA. Jodda, vi skal nok klare å skape våre verdensomspennende kriser vi også, men jeg synes den amerikanske presidentkandidaten generelt sett burde ha en viss verdensforståelse; særlig når USA er en av hoveddrivkraftene i WTO.

Nåja, jeg vet det er mange idioter overalt i verden. Jeg er muligens en av de, men gledelig uvitende om min tilstand. Men jeg synes likevel at USA og dets innbyggere er fasinerende i sin uvitende naivitet om verden rundt seg. Og litt skumle.

SEX 101

Siden sex selger, og jeg er en oppmerksomhetshore, så tenkte jeg å ta for meg seksualitet fra mitt ståsted; som mann, helsearbeider og, i følge min tenåringsdatter, pervo. Dette er altså subjektive betraktninger og medfølgende påstander.

Hva sier wikipedia?

"Seksualitet (fra latin sexus = kjønn) omfatter kjønnslivet og alt som knytter seg til det. Dette inkluderer både de rent fysiologiske og medisinske sidene, men også de følelser som er knyttet til kjønnslivet. Sosiale anliggender og etikkspørsmål er også viktige i forhold til temaet."

Jeg vil i første omgang ta for meg grenser. Jeg skal prøve å fatte meg i korthet.

Jeg har registrert at skolene kritiseres for dårlig seksualundevisning, at samfunnet er seksualisert og at  sex selger aviser og lignende. I følge en artikkel på historienet.no, så ble sex en synd 1500-tallet grunnet syfilis; "I kirkens og de religiøses øyne var ikke syfilis på noe tidspunkt en fasjonabel sykdom – tvert imot. De synlige ofrene for sykdommen var de prostituerte, kundene deres og andre som hadde sex utenfor ekteskap. Derfor ble den nye sykdommen betraktet som Guds straff til de troløse som bedrev hor. Og snart måtte nysgjerrigheten og fascinasjonen som hadde omkranset syfilis på 1500-tallet, vike for fortielse og fordømmelse." Man retter som følge av artikkelen en stor takk til oppdageren Colmbus som etter sigende ikke bare oppdaget Amerika.

Man kan snakke mye om tabuer innen seksualiteten, og tabuer er i mange sammenhenger sett på som skjellsord, muligens fordi de hindrer ens ego i å utfolde seg med andre som ikke nødvendigvis har de samme erfaringer og syn på seksualitet som en selv. Det viktigeste, mener jeg, innen seksualitet er grenser, og aksepten av og respekten til disse grensene, samt kommunikasjonen omkring disse grensene.

Noen liker dattera og andre liker mora, heter det. Man kan utvide det; noen liker sønnen, noen liker faren og andre liker absolutt alle. Det finnes ingen fasit, eller rett og galt innen den sunne seksualiteten; den seksualiteten som ikke er til skade for seg selv og andre. Det som er den eneste tommelfingerregelen er at du ikke gjør mot noen du ikke er sikker på at de vil gjøre - kommunikasjon, respekt og aksept! 

Om kjæresten din nøler på å være med på dine fantastisk gode forslag som analsex, trekant, homosex, sadomasochisme, oralsex, samleie eller til og med intime berøringer, så er det gjerne en grunn til dette. det kan være at han eller hun ikke er moden for det, at det ligger en historie bak; det være seg overgrep, det mange foraktelig kaller en puritansk oppdragelse eller rett og slett manglende tenning; det du synes er sexy er ikke nødvendigvis sexy for alle andre. Så think you little about, little elsker.

Husk at om alt er normalt, så er det også normalt å ikke like noe.

OMG! Rihanna har piercet puppen. WTFSPEGGLGLGL!L

 

Les artikkelen på VG-nett

 Det er altså helt utrolig. Sensasjonelt, alarmerende...jeg kommer ikke på noen andre ord som kan beskrive dette på en mest mulig ironisk måte.

Folk har piercinger stort sett overalt for tiden, så hvorfor dette var oppsiktsvekkende vet jeg altså ikke, men det er bra Se og Hør, avisene og nettavisene har noe å skrive om.

Jeg kan i denne sammenheng opplyse om at jeg har piercet brystvorta mi 8 ganger. På hjemmefest, med nål, lighter og øredobb. Jeg har også i forbindelse med fest tatt et Morten Harket armbånd, filt til på asfalten og dyttet gjennom ørebrusken. dette ble riktignok tatt ut av en sykepleiervenn dagen etterpå, da det flate armbåndet gjorde det nokså smertefult å bevege hodet. Brystvortepiercingene måtte også tas ut etterhvert som diverse betennelser og festene ikke gikk helt som planlagt.

Så unnskyld at jeg ikke klapper hendene overasket over kinnene og hyler WOOOOOOOW!

Men sikkert hyggelig for desperate 24/7-kåte analfabeter uten reelle liv. Og for meg, som endelig kan blogge om et bilde av Rihanna uten å føle meg som en tosk.

Godt nytt år ja. I 2012 håper jeg på en ekstra dass.

Det er jo populært virker det som, med kavalkader og mimringer i disse tider. Mange blogger forteller om året som er gått, og mediene snakker om året i skandaler, underholdning, nyheter osv osv. Og så er det de som ser fremover,  som prøver å spå året som kommer; været,  økonomien, samfunnet, kjærlighetslivet, karriere, dommedag osv. Igjen har vi de som egentlig gir blaffen i det meste - i alle fall her til lands.

Noen steder bekymrer man seg for smørkrisa, andre steder bekymrer man seg for om man overlever de neste timene, noen steder bekymrer man seg for pensjonen sin, andre steder om biffen er mør nok. Jo, man kan garantert si  noe om alvorlighetsgraden av bekymringene til enkelte, og til og med gjøre narr av smørmangelen og den slags, eller man kan sette seg ned og felle noen tårer for barna i Afrika, gi et bidrag til Plan, Norsk Folkehjelp eller lignende.

Bekymringer er relative og hvordan vi forholder oss til bekymringene våre er vel også relativt i forhold til våre erfaringer og vår situasjon. Jeg pleier å si at man er ikke typisk norsk om man ikke kan kage på at man har det for bra; på ett eller annet tidspunkt vil noe, eller alt, gå ad undas likevel, så det er greit å være forberedt på det. Selv bekyrer jeg meg ofte over hvordan jeg skal makte å tilfredsstille alle behov rundt meg, og hvordan jeg kan strekke til for alle som har en del av livet mitt. Ungene skal være trygge, glade og samtidig skal man sette grenser og oppdra de, men med den mine, dine og våre barn-greia, så er det jaggu ikke så enkelt.

Altså: Jeg og mine barn har våre vaner og særegenheter, min samboer og hennes barn har sine vaner og særegenheter - og ikke nok med det: Mens vi driver og tilpasser våre ulike vaner og særegenheter hverandre, så skal vi samtidig forholde oss til de vaner og særegenheter i barnas andre hjem (jo, enten man vil eller ikke, så påvirker disse oss), og på toppen av det hele så har man forelde, svigerforeldre, søsken og mer eller mindre oppegående venner, bekjente, naboer og arbeidskollegaer - og alt blir en herlig suppe av ting man skal forholde seg til! Jobb, utvidet familie, dine -, mine -, våre venner. Og ett eller annet sted i denne suppa skal man ivareta seg selv og sine interesser og hobbyer. Jodda! Den eneste fritiden jeg har er når jeg sitter og driter, men med en dass på seks familiemedlemmer, så blir jeg jaggu ofte nok avbrutt der også.

Mitt nyttårsforsett i år blir å enten tilbringe mindre tid på do, eller å få en ny dass. Kanskje en utedass hadde vært greia? En isolert utedass, med oppvarmede seteringer, assortert utvalg av lesestoff, kanskje også en spillkonsoll og med dopapirabbonement med leveringsavtale, slik at man aldri igjen må gå på butikken før man kan drite!

Ja, jeg vet det er et drittdårlig forsett og skikkelig rævva humor, men det skiter jeg i.

Godt nytt år!