Ting - tanker om livet på en veranda (S1)

(Dette er en greie jeg begynte å skrive på  for 16 år siden (eller noe), og som jeg ikke har skrevet på de siste 14...)

Huset er stille, mørket falt på for noen timer siden, familien drømmer sine forhåpentligvis fortjente gode drømmer, mens jeg sjekker om alt er av, låst og sikret.  Stillheten er øredøvende etter tv, dataspilling, ørten forskjellige tegnefilmer, diskutering over hvor mye, hvor lite, hvorfor ikke – penger, klær og matvaner. Avtaler om hvem, hva, hvor og når, skal gjøre hva med hvem og hvorfor i all verden denne pokkers tidsklemma absolutt må klemme så innmari, med telefoner i hus, i lomme og på jobb. En skulle tro at tilgjengeligheten kunne gjøre det slik at man slapp å løpe fra det ene til det andre. Skulle tro at elektroniske kalendere på både PC og mobiltelefoner, gule lapper på kalenderne, og kjøleskapet skulle gjøre det mulig å administrere dagen, selv med 2.4 barn, forvirrede koner og giddeløse ektemenn. Dagene løper forbi i en evig runddans av rutiner, ungestyr, jobb, skole, barnehage, husstell og annen moro, der man som kjærester innimellom prøver å møtes. Tiden der man som ung, frisk, vakker og sanseløs (eller sansefull) vandret rundt i jakten på lykke og moro, virker langt borte, selv om det faktisk er kortere tid siden det voksne liv tok over, enn det ungdomstiden varte, som til tider var en evighet. Det er sånn at man til tider føler seg gammel, like etter, eller før, man ikke helt fatter hvorfor omgivelsene ser på deg som et fossilt overlevende fenomen fra den gang da. Svigerfar sa en gang det at det virket ikke så lenge siden de var unge; jeg ble med deprimert. Og sannelig, ungene er plutselig så store, og en har ikke helt sett at det har skjedd. Det verste er vel kroppen, som ikke lengre gjør det du vil den skal gjøre (jeg burde vel holde meg i bedre form, men hvem har vel tid til det?), huden som så smått virker større enn det den burde være, håret som liksom falmer osv. Likevel er jeg ikke gammel, bare eldre. Uff, nei, det er vel på tide med en røyk, når jeg først begynner å tenke, kan jeg godt la være å legge meg, det blir bare til at jeg ligger og vrir meg og lar meg forvirre av livet likevel.

Natten er småkjølig, bare deilig etter en varm dag, og den småkalde luften svaler behaglig ned en urolig kropp (og sjel). Månen viser seg fram over horisonten, full som en alke, og blek som en doom-rocker sniker den seg liksom fram oppover mot en stjerneklar himmel. Nåvel ikke helt stjerneklar, det er noen ulldotter som svever rundt der oppe. Ikke ulikt mine tanker. Natten er liksom så tankefull i natt (selvsagt vet jeg at det er mitt noe livsforvirrede hode, som tillegger natten en substans, et følelsesliv, men slik er det vel bare; en opplever verden som seg selv, som for eksempel regn ved en begravelse; "Det var en trist dag…", eller min favoritt "Det var noen lykkelige dager…"). Jo da, natten i natt er tankefull, månen er lurende og skyene er forvirrede, det har jeg bestemt, og i natt er jeg Gud. Hm! Så det så…

Jeg burde nok gått og lagt meg, men det passer seg liksom dårlig for en gud å sove… I stedet tar mitt delvise ekshibisjonistiske id over (delvis fordi jeg er svært bluferdig, og makter verken hund, katt eller barn å se meg i fødselsdrakten) og jeg kler forsiktig av meg klærne, som likevel må vaskes, slår av lyset på stua, og lurer meg forsiktig ut på verandaen, væpnet med en lighter, to pakker røyk og et litt undrede, kanskje til og med ett litt fandenivoldsk humør. Yup, nå skal jeg kose meg. Hvem er jeg? La oss se…

Tanker. Skyer som glir gjennom sinnet; foranderlige, flyktige skyer som alltid er der, bilder, ord, følelser, uhåndgripelige som tåken, men synlige og følbare. Tanker; dette abstraktet som utgjør individet, synliggjør individet. Våre tanker viser hvem vi er gjennom hva vi utfører, som individ, som gruppe, som menneske og som art, det er tankene som fører oss sammen eller isolerer oss, det er tankene som elsker, hater eller ignorerer; de gleder og plager oss, de leder oss og de er oss: uten tanker er vi ingenting. Det er kun én sky på himmelen i natt: mine tanker. Mine tanker er en sky av mange skyer som i stadig forandring glir over himmelen, skygger for hverandre og stjernene og månen, samtidig som de er usynlige. En tanke glir vekk, åpner for en annen, skygger for en ny, sammen utgjør de en helhet som er ufullstendig; speilbildet av meg selv, bildet av mitt sinn.

Ha utstyret i orden!

 (Illustrasjonsfoto: COLOURBOX)

To jenter lenket seg fast i sengen med håndjern på voerspiel:  "De to jentene fant av en eller annen grunn ut at det var passende å lenke seg fast til senga, slik at andre vorspieldeltakere kunne ta bilde av stuntet." skriver dagbladet.
 
Nå viser det seg følgende, og man må jo gjøre en liten analyse av dette, at jentene kastet nøkkelen til de som skulle låse opp håndjernene, hvorpå nøkkelen falt ned i en sprekk og var ikke mulig å få opp. Dermed måtte de tilkalle politiet.

En god venn av meg sa en gang: "Bruk ikke større hengelås enn hva tangen din kan klippe." Jeg synes dette er et veldig godt råd. Jeg skal ikke gå nærmere inn på hvorfor jeg trengte dette rådet, eller hvordan temaet dukket opp.

Jeg må gå ut i fra at det var to sett håndjern som ble brukt, for med ett sett håndjern ville de hatt tilsammen to hender fri til å selv låse opp håndjernene. Men likevel, så skjønner jeg ikke helt hvorfor de måtte kaste nøkkelen over til noen andre, og om de var lenket fast i sengen: Hvordan klarte de å kaste noe som helst? Her er det noe merkelig som foregår allerede, men vi kan skylde på alkoholen.

La oss nå godta at denne kastingen av nøkkelen virket fornuftig der og da. Nå sier jo ikke artikkelen noe som helst om hva slags leilighet det var, eller om det var et hus og hvor mange naboer der var osv, men man skulle da tro at noen var glupe nok til å finne frem en tang av noe slag? OM da ikke eieren av håndjernene, som selvsagt bare hadde én nøkkel tilgjengelig, sa "NEI! Vi må ikke ødelegge håndjernene!" (De kunne jo være foreldrene sine?). Hva slags sprekk nøkkelen falt ned i, sies det heller ikke noe om, bare at det var en sprekk, så man må vel bare akseptere at dene ene nøkkelen falt ned i en dyp skrekk på et sted inne på soverommet og var fullstendig utilgjengelig for det meste.

Dermed. De to uheldige jentene var dermed fastlenket i hverandre,i en seng, den eneste tilgjengelige nøkkelen er borte - da ringer man selvsagt politiet.

Min konklusjon: Jeg antar, fordomsfullt nok, at dette voerspielet hadde kun kvinnelige deltakere og jeg antar videre, enda mer fordomsfullt, at de kjente de vakthavende politibetjentene som var på jobb denne aktuelle kvelden. Jeg antar også at kvelden ble minnesrik, morsom og forhåpentligvis vellykket for en eller annen.

Nå, om min fordomsfulle konklusjon er fullstendig feil, så har jeg noen gode råd for andre som gjerne vil leke med bondage.

1. Lenk deg aldri fast alene, eller uten tilgjengelig hjelp.
2. Ved bruk av låser må du helst ha mer enn én nøkkel tilgjengelig.
3. Ikke bruk hengelåser avbitertangen din ikke kan takle.
4. Husk at du på ett eller annet tidspunkt ganske sikkert må på do.

Politimenn, og -kvinner, i uniform er ofte et veldig hyggelig skue, men det hender de er opptatt med viktigere ting enn lekne jenter med uniformfetish. Ikke at det er noe galt med uniformfetisher altså. 

(bilde fra universitas.no)

Da kom snøen gitt

21.01.2012

Jeg er ikke overbegeistret for snø. Riktignok hadde det vært gøy med et par turer til akebakken, men jeg klager ikke. Jeg synes egentlig det har vært en grei vinter uten snø jeg da; global oppvarming er ikke så ille egentlig. Men jeg er ikke så glad for alt sunnmørsværet som har truffet oss de siste månedene, så det er fordeler og ulemper med alt. Hvorfor global oppvarming ikke kan medføre mer sol vet jeg ikke, men man kan jo ikke få alt heller desverre.

Så nå er det vel to og en halv måned med snø som skal tas igjen, og det ser egentlig slik ut også. Det er hvitt ute, og hvitere ser det ut til å bli - om det ikke blir varmere da. Da blir det vått igjen, veldig vått. Men det har jo forsåvidt vært normalen denne vinteren.

Men! Vi har bensin til freseren, og spadene er relativt tilgjengelige -tror jeg, og det kunne ha vært som forrige vinter:

20.12.2010

Always look at the bright side!

Gabrielle - Bordet (Det er visst snudd...)

Jeg fant denne sangen på P3's A-liste. Jeg skal innrømme at jeg egentlig ikke hadde hørt sangen - trodde jeg. Jeg hadde visst hørt den, men selv nå som jeg skulle høre på den for å finne ut hva dette var, så falt jeg ut etter ca 43 sekunder. Det har kanskje noe med videoen å gjøre - den er så forferdelig dårlig at det er mer behagelig å se noen klippe tåneglene på på en 103 år gammel uteligger.


Det som slo meg når jeg så teksten var: "NEI! Den er skrevet på dialekt!" og dernest: "Det var da en fryktelig lang sang."

Så så jeg at refrenget gjentas 4 ganger med flere vers mellom. Så hørte jeg på sangen, og det hørtes ut som hun gjentok dette refrenget mange flere ganger, men jeg orker ikke å høre gjennom den en gang til for å finne det ut. Jeg vet ikke hvor dialekten er fra, og det er sikkert bra at man synger på dialekten man snakker, og tydeligvis skriver, men pent er det ikke. Men nå er jeg ikke en stor fan av sørlandsdialekter.

Hun er visst fra Bergen, så jeg er veldig forvirret nå. Ikke at jeg er spesielt mer begeistret for bergensdialekter da. For ordens skyld, så liker jeg heller ikke nordmørsdialekter, sunnmørsdialekter på TV byr meg i mot, vazelinadialekten synes jeg får folket som taler den til å høres nokså dumme ut, og det samme gjelder egentlig østfolddialektene...egentlig så liker jeg veldig få dialekter ser jeg. Men dialekten til de jeg kjenner og er glad i, synes jeg er sjarmerende, så jeg jeg er selvmotsigende på området. Men å SKRIVE på dialekt. Det burde være forbudt! Straffbart rett og slett. Jeg skal bevise hvorfor.

Det esje lenge siden at vi hang ut hele tiden
Det esje lenge siden at vi hang ut hele tiden
(Så stakk eg av)
Næi. De ær jo en græi åpning. Veldi fårklarende. Men drit i de.



Men eg vetsje ka som skjer
Det vasje grønnere på andre sted
E tok feil, e brukte lupe der e sku brukt speil
Det esje lenge siden at vi hang ut hele tiden
(Så stakk eg av)
Vi fikk vel me åss att du stakk føsjte gangen.
Men jodda; (Jeg kutter ut dialektskrivingen) klisjéer er jo tidvis greit å bruke i en sang, eller i andre sammenhenger, men imponerende er ikke dette med tanke på resten av verket. For når det kommer til nyvinnende ordlek, så kan man jo forstå klisjéen som er brukt. Jeg blir litt forvirret igjen; er hun nærsynt? Er det gresset hun tok tok under lupen, og hvorfor skulle hun heller ha brukt speil? Og hvorfor bytter hun mellom eg og e?

Men om eg bare hadde visst at eg egentlig tok feil
Enn om eg bare hadde visst at eg ville bli for sein?
Ja, da hadde du vel ikke stukket av begge gangene vil jeg tro, men man skal ikke kimse av etterpåklokskap.

Bordet e snudd, livet tok slutt i meg
Du va kun en gutt, no har eg kutt fra deg
Rollen e snudd, ka har du gjort med meg?
Dumpet deg først, men angret fort på det

Før ord kansje si korr mange ganger du ba meg bli
Hadde deg så nærme meg før du rømte til fjerne sted
Ofrer alt så gjerne, men det e åpenlyst at bordet e snudd
Her er det jommen blitt dramatisk; livet er slutt, hun er oppkuttet  og rollene er snudd, som hun sier. Men egentlig; de er jo ikke snudd, for hun stakk, og prøver visstnok å få ham tilbake. Han ble forlatt og prøvde å holde henne igjen. Her er det jo en vesentlig forskjell i utgangspunkt: han er tydeligvis drittlei av gnålende dramakjerringer, og hun har skjønt at hun var mer kravstor enn hun hadde dekning for.

Dette er da altså refrenget. Bordet er snudd - derav tittelen Bordet. Jeg sliter litt med å forstå dette bildet: Er bordet snudd opp ned, lagt på siden, eller er det bare snudd rundt? Er dette et bergensk uttrykk? "Nå er bordet snudd folkens!" - som en form for "Nå er rollene byttet om"? For her i refrenget var det visst han som plutselig stakk av, eller rømte som hun kaller det nå.

- Nå skal jeg si at jeg googlet uttrykket, og kom fram til at jeg kjente til uttrykket fra engelsk; "Oh how the tables have turned." (To "turn the tables" refers to the 18th century colonial tavern tables that flipped up to form chairs. Back then, to say, "the tables have turned" would imply that the tavern has stopped serving food, as the tables have been turned upright to chairs. -jeg liker google). Jeg synes fortsatt ikke at uttrykket er fantastisk bra på norsk, men det er min mening da.

Men hvorfor heter ikke sangen "Bordet er snudd"? Det er jo faktisk ikke et bord hun synger om; det er jo om et rollebytte, eller noe slikt.

Det esje lenge siden eg tørket tåren din
Du tørket min når eg dro
Det esje lenge siden eg var din første
Eg sa du va min nummer to

Eg vetsje ka eg gjord, tanken vasje hvert et ord
Det e så feil å bruke lupe der eg sku brukt speil
Det esje lenge siden at vi hang ut hele tidenJeg tar disse to versene sammen: De gjør absolutt ingen mening for meg. Man har de første to setningene som handler om at de tørket hverandres tårer av en helt ukjent grunn, hun gråt da hun dro på jakt etter grønnere gress og han gråt visst bare. Dernest kommer vel en slags moderne feministisk uttalelse med at hun har hatt dobbelt så mange elskere som han.

"Eg vetsje ka eg gjord, tanken vasje hvert et ord" Jeg tror at her kan det være en skrivefeil - at det skulle være 'verdt', og ikke 'hvert'? Ikke at linjen gir noen mening likevel, men kanske litt mindre lite mening enn tidligere.


Og, så er hun tilbake med lupen og speilet. Hadde hun sagt 'vindu' i stedet for lupe, eller kikkert; en lupe er noe Sherlock Holmes brukte for å se bedre, og noe enkelte svaksynte bruker når brillene ikke lenger er sterke nok.  Hadde hun sett bedre, så hadde hun fått med seg at gresset ikke var grønnere andre steder, så det var i så fall en møkkete lupe og kvinnfolk bruker generelt for mye tid foran speilet likevel. Jeg skjønner ikke dette med speilet! Kan noen forklare meg den?

- og det heter "på den andre siden av gjerdet" for pokker!

Bordet e snudd, livet tok slutt i meg
Du va kun en gutt, no har eg kutt fra deg
Rollen e snudd, ka har du gjort med meg?
Dumpet deg først, men angret fort på det


(ekko)


Før ord kansje si korr mange ganger du ba meg bli
Hadde deg så nærme meg før du rømte til fjerne sted
Ofrer alt så gjerne, men det e åpenlyst at bordet e snudd



(ekko)

Men om eg bare hadde visst at eg egentlig tok feil
Enn om eg bare hadde visst at eg ville bli for sein?


(ekko)

Bordet e snudd, livet tok slutt i meg
Du va kun en gutt, no har eg kutt fra deg
Rollen e snudd, ka har du gjort med meg?
Dumpet deg først, men angret fort på det

Og nå har vi skjønt hvorfor denne sangen ble så forerdelig lang, og jeg fant ut at jeg hadde rett i at hun gjentok refrenget mange ganger og at jeg tok feil i at det var flere versi mellom refrengene. Sangen er egentlig et refreng som gjentas alt for mange ganger med et par meningsløse vers innimellom.

Før ord kansje si korr mange ganger du ba meg bli
Snudde deg så nærme meg før du rømte til fjerne sted
Ofrer alt så gjerne, men det e åpenlyst at...

Bordet e snudd, livet tok slutt i meg
Du va kun en gutt, no har eg kutt fra deg
Rollen e snudd, ka har du gjort med meg?
Dumpet deg først, men angret fort på det

Før ord kansje si korr mange ganger du ba meg bli
Hadde deg så nærme meg før du rømte til fjerne sted
Ofrer alt så gjerne, men det e åpenlyst at bordet e snudd

Etter å ha hørt på sangen nøye i 43 sekunder én gang og lidd meg gjennom teksten, også én gang, så har jeg fått nok. A-lista på P3 brude, bare på grunn av denne sangen, rulles sammen i passelig størrelse og sendes tilbake der den kom fra...

Pingviner - hva du ikke vet.

Pingvin!

Pingvin; et fantastisk morsomt ord å si. Prøv deg frem i ulike tonefall, trykk, dialekter og aksenter - lek Jim Carrey og Robin Williams med ordet. Syng det, si det, hvisk det, rop det eller brøl det, og med ett kan jeg si at dagen har vært litt morsommere enn det den var.

Men hva er egentlig pingviner? Pingviner er fugler som ikke kan fly, i likhet med strutser, kivier og en rekke andre "fugler" , deriblant høner. Nå skal man vel egentlig ikke si noe stygt om høner, da det for noen kan oppleves som mannssjåvinistisk, men høner er  - vel, de er høner; tenk deg å bli sammenlignet med en høne!

"Hei, jeg er en fugl som ikke kan fly."
"Er du ei HØØØØØNNNNEEEEE ?" (Sagt med nasal irriterende stemme)
"Nei, jeg er en pi..."
"HEI, SJEKK HER'A FOLKENS:  SJEKK DEN SJTØGGE HØNA!"

Neida, pingviner er ikke høner. Pingvinene er skumle! De har isolert seg på de mest iskalde områder av kloden, hvilketvel må tilsi at de er rimelig kalde av seg - ikke alle kanskje, men flesteparten av de vi ser på TV er det. Er liksom ikke like kult med en pingvin på en solfyllt strand i Sør-Amerika kanskje. Nok om det.

De lever sammen i tusentalls og de er monogame; de er altså bevisste på å bevare artens genetiske renhet. Mor og far deler på å ruge eggene, så de er moderne - og har vært det en stund, så de kan vel forsåvidt regnes som tradisjonelle innenfor sin egen tradisjon, og muligens ganske kjedelige.

Men hvorfor har de isolert seg der nede hvor ingen egentlig vil dra? De kan dykke i 18 minutter uten å puste (noe som sier seg selv, for pingvinfisk finnes ikke så langt jeg vet. Men kanskje de burde det - egentlig?), helt ned til over 200 meter og de svømmer i tusen kilometer i timen! I hvertfall 30-40 km/t. Og det er fort om man sammenligner med meg; veldig fort.

Hva gjør de der nede? Hvorfor må de være under vann, så dypt, så lenge? På et av de mest isolerte, menneskefrie områdene i verden, finner man en fugl (som ikke kan fly!!!) som forsvinner ned i ishavsdypet i lange perioder av gangen. Helt motsatt av alle andre fugler. De aller fleste fugler kan fly og de aller fleste fugler klarer å fange fisk på få sekunder med vannkontakt; de trenger ikke å være under vann i nesten en halvtime for å finne en fisk. Havet er jo fullt av fisk, og i tillegg spiser disse pingvinene krill og blekkspurt m.m.

Blåhvalen lever av krill! Verdens største dyr lever utelukkende av krill - hvor forbanna vanskelig kan det være får en pingvin å spise seg mett på krill?

Så hvorfor er pingvinen så lenge under vann? Tenk på strutsen. Dette ondskapsfulle beistet med digre klør og giftige tenner. Tenk bare hva den kunne ha funnet på med tid, skjul og nøye planlegging. Se for dere så pingvinene:

De ser søte og uskyldige ut, de har isolert seg fra resten av verden som nærmest det eneste landdyret i antarktiske strøk, de samarbeider nøye om oppdragelsen av barna sine og innsamling av mat - de er likestilte faktisk. Tenk dere så hva vi mennesker kunne ha utrettet om vi virkelig var likestilte og monogame, der det eneste mål var artens overlevelse.

Tenk dere så hva vi ville gjort om en annen art truet vår fredfulle eksistens.

Tenk om...

(Foto: www.photosension.dk)

Bruno Mars: Ta den pokkers granaten da!

Easy come, easy go, that's just how you live
Oh, take, take, take it all but you never give
Should've known you was trouble from the first kiss
Had your eyes wide open, why were they open?

Om han visste at hun var trøbbel, så burde han ikke bli overrasket at hun viste seg å være nettopp det? Og hva er galt med å ha øynene åpne? Om ikke han mener det er normalt å holde øynene igjen da; så er det i hvert fall ingen overraskelse for oss andre at han sliter litt.

Gave you all I had and you tossed it in the trash
You tossed it in the trash, you did
To give me all your love is all I ever asked
'Cause what you don't understand is

Det er da fryktelig så kravstor denne fyren er. All hennes kjærlighet?

I'd catch a grenade for ya
Throw my hand on a blade for ya
I'd jump in front of a train for ya
You know I'd do anything for ya

Det er vel nettopp det hun forsto? At han er tussete slavegutt som har en risikoadferd med få sidestykker, og det er antakelig derfor hun ikke gav ham all sin kjærlighet - hun ville jo ha mistet han hardt og brutalt før eller siden.

I would go through all this pain
Take a bullet straight through my brain
Yes, I would die for you, baby
But you won't do the same

Nei, noen av oss er faktisk litt oppegående med en noenlunde intakt selvoppholdelsesdrift og kaster ikke bort unødig tid og energi på suicidale idioter.

No, no, no, no

Nei, det kan du jommen si.

Black, black, black and blue, beat me 'til I'm numb
Tell the devil I said, hey, when you get back to where you're from
Mad women, bad women, that's just what you are, yeah
You'll smile in my face then rip the brakes out my car

Først så ber han om å bli banket helseløs, og dernest er det et problem?

Gave you all I had and you tossed it in the trash
You tossed it in the trash, yes, you did
To give me all your love is all I ever asked
'Cause what you don't understand is

I'd catch a grenade for ya
Throw my hand on a blade for ya
I'd jump in front of a train for ya
You know I'd do anything for ya

I would go through all this pain
Take a bullet straight through my brain
Yes, I would die for ya, baby
But you won't do the same

Pass på å gjenta deg selv til det gruelig kjedsommelige!

If my body was on fire
Ooh, you'd watch me burn down in flames
You said you loved me, you're a liar
'Cause you never, ever, ever did, baby

Det kommer jo selvsagt an på om du satte  fyr på deg selv, noe som jo er rimelig sannsynlig.

But darling, I'd still catch a grenade for ya
Throw my hand on a blade for ya
I'd jump in front of a train for ya
You know I'd do anything for ya

I would go through all this pain
Take a bullet straight through my brain
Yes, I would die for you, baby
But you won't do the same

No, you won't do the same
You wouldn't do the same
Ooh, you never do the same
No, no, no, no

Herregud!

Her har man altså en sang om en selvforherligende dott, som synger i vei om at han vil ta livet av seg selv på alle mulige måter for en kvinne han visste han ikke burde rotet seg bort i. Hvem i all verden ved sine fulle fem ville falle for en sutrende liten dritt som griner over at dama ikke er like suicidal som han selv?

Jeg synes virkelig at radiostasjonene burde vise noenlunde gangsyn og ta denne oppfordringen til selvskading vekk fra lufta!

Mokkamann...

Man må jo bare kommentere dette...

Plumbo serverer en skikkelig dårlig vits, Tschawe blir rasende, NRK holder MGP-krisemøte, Kaizers-Terje tømmer øl i hodet på komikeren og leder ved Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, synes ikke at unnskyldningen holder mål.


VG og mediene storkoser seg med dramatikken, kommentatorene krangler om hva som er rasistisk eller ikke og hvem som er mest rasistisk, og så kommer de som mener at slikt må innvandrerne tåle og de som mener at slikt er forkastelig å si.


Dagen derpå ber alle om unnskyldning, mediene storkoser seg med angrende syndere og livet går videre uten at verden gikk under.

Selv leste jeg "møkkamenn" og ikke "mokkamann" og skjønte ikke hva som var morsomt egentlig, så derfor vurderer jeg å bruke brillene oftere. Ikke at jeg synes vitsen ble noe morsommere med "mokkamann", men jeg synes heller ikke den var noe å bråke så forbannet mye om heller. Det er langt morsommere at stakkaren føler seg trøstet av Ole Ivars og Rune Rudberg konsert, og betydelig mer kontroversielt etter min mening.

Men jeg skulle ønske jeg var en flue på veggen med hørselsvern under den seansen. Men jeg er passe syk i hodet.