"Menn i skjørt og kjoler"

Jeg snoker meg ofte rundt på nettet på sider jeg så absolutt ikke burde erkjenne meg å vite noenting som helst om, men jeg gjør altså det. Sladdersider er veldig kjekt på når hjernen ikke vil samarbeide med resten av kroppen. Så havner jeg da innimellom på sider som tydeligvis er forbeholdt kunnskapsfattige liksomskribenter som får lov til å publisere fullstendig uredigerte kvasiartikler. Som denne:

MinMote.no, med skribenten(?) Jennifer Bråthen i spissen for denne artikkelen, om man vil kalle den det, stiller spørsmålet om menn i skjørt og kjoler er hot eller usexy.

Nå driter jeg egentlig i om Jennifer og andre motebevisste kvinner finner meg sexy eller ikke, eller "hot" om du vel. Smak og behag er relativt subjektivt og står gjerne i forhold til tid, sted, situasjon og person, og er for min del fulstendig tåpelig å diskutere; det være seg klær, musikk eller kvinnfolk.

Jeg er en av disse mennene som gjerne går i skjørt - eller kilt (skal man skrive om klær og mote, så er det jaggu greit å vite hva man snakker om, Jennifer) som man gjerne kaller de.

Teksten til dette bildet i artikkelen er som følger: "MENN I SKJØRT: Marc Jacobs, Vin Diesel og Ewan McGregor har valgt seg skjørt i celebre sammenhenger. Foto: Alloverpress"

Hva som kalles kilt eller ikke er for enkelte et tema for diskusjon, men den største blødmen her er at skotten Ewan McGregor på bildet går i en tradisjonell skotsk kilt. For en motekommentator å ikke vite dette er rett og slett tåpelig.

Når Jennifer så går videre å skrive "Det har vist seg at Jacobs ikke er den eneste kjendisen som har latt seg fascinere av dameklær. Skuespillerne Gerard Butler og Jared Leto, fotballspilleren David Beckham og rapperen Diddy er sett i ulike varianter av det feminine plagget."

En kilt er ikke dameklær! Om det er maskulint eller feminint kommer vel så mye an på brukeren av plagget. Skuespilleren Sean Connery er vel ikke akkurat det man kaller feminin, men han er ikke redd for å ikle seg det jennifer Bråthen kaller dameklær.

Videre når det gjelder kilt og skjørt for menn, så var det bl.a. en del av uniformer til antikkens soldater, her illustrert av Brad Pitt fra filmen Troy:

Om herr Brangelina er feminin eller ikke skal jeg ikke bedømme, men om en romersk angrepstropp putselig skulle dukke opp på Karl Johan så tror jeg ikke "feminint" ville vært det første ordet som dukket opp i hodet mitt.

Kilten er altså som nevnt en del av den skotske nasjonaldrakten for menn, og man finner pr i dag en lang rekke varianter av plagget, som for eksempel Vin Diesel har brukt:

Selv har jeg en arbeidskilt fra Blåkläder, som jeg bruker når været tillater det. Et praktisk og behagelig plagg og som er et greit alternativ når man ønsker å la utstyret dingle fritt uten å være til sjenanse for noen. At jeg ikke er sexy er vel ikke kiltens feil.

Jodda, helt greit å kommentere klesvalget til folk. Helt greit å synse omkring disse klesvalgene. Helt greit å  ikke like klesvalgene og å gi de terningkast også. Men vær så snill å vit noe som helst de mest grunnleggende fakta om det man skriver.

Mvh Even, stolt bruker av kilt og skjørt.

Støtteerklæring til Anne B.

Anne B. Ragde anmelder bydelsansatte for grov uforstand og tjenesteforsømmelse.

Jeg vet ikke mer om saken enn hva som står i artikkelen, så jeg skal ikke gjøre meg noen konklusjoner om den. Men jeg kan gjøre meg noen betratninger om samhandlingsreformen og kvaliteten i norsk kommunehelsetjeneste.

Først og fremst, så vil jeg påpeke at jeg er veldig for samhandlingsreformens idégrunnlag; riktig behandling, pleie og omsorg på rett nivå. Sykehuset skal behandle akutt og kritisk syke, og kommunene bør ta rehabilitering, habilitering og palliativ omsorg. Altfor mange sykehjemskandidater, og døende (ja, jeg vet jeg er kynisk), opptar plass på sykehusene på bekostning av de som trenger behandling. Alt for mange pasienter ligger på sykehuset for "å komme seg" før hjemreise; man bør "komme seg" i hjemkommunen!

Problemet med samhandlingsreformen, er litt typisk norsk helsevesen: Mange gode idéer, meninger og prinsipper, som ødelegges av en fullstendig mangel på ressursforsytåelse. Ta for eksempel pleie- og omsorgsdelen i det gnorske helseuvesen:
Vi har en mengde etiske prinsipper og lovfestede rettigheter om livskvalitet og pleietjenester, men det blir ikke fulgt opp med ressurser fordi kommuneøkonomiene tillater det ikke. Selvsagt kan dette prioriteres, men da som oftest på bekostning av de andre store budsjettslukene i kommunene; skole og sosiale tjenester. Jeg kan garantere at lovene og prinsippene blir brutt hver eneste dag på nesten hver eneste institusjon over hele landet.

Rehabilitering? I min kommune, Sandefjord, har vi 11 rehabiliteringsplasser.  Da jeg søkte på Sandefjord Rehab, så fikk jeg vite at en nattevakt skulle gå alene, med tilkallingshjelp fra hjemmetjenesten, på de 11 pasientene. På en korttidsavdeling som ble driftet på det nedlagte sykehuset gikk nattevakten alene på 14 pasienter - en avdeling som ofte tok i mot pasienter fra sykehuset, ikke ulikt samhandlingreformens idéer. Korttidspasienter er i utgangspunktet rehabiliteringspasienter, eventuelt habiliteringspasienter, som skal hjelpes ut av en kortvarig forverring av tilstander.

Enhver som har en smule innsikt i rehabilitering vet at behandlingen går 24/7, gjennom trygging og gjennomtenkte treningsopplegg som skal gjøre pasienten mest mulig selvstendig - hvilket også innebærer at hjemmesituasjonen må tilpasses behovene. Det hjelper lite å trene med hjelpemidler på instituson som man ikke har tilgang på dit man eventuelt ender opp, apropos Anne B. Ragdes historie.

Mange av disse brukerne krever det vi kaller for en til en (1:1) pleie, det være seg av fysiske og/eller psykiske årsaker.

Når da institusjonene, i all sin forfalne prakt, med fasiliteter fra det glade 60-tallet, der 3 toalett og en dusj på 20-30 brukere ikke er av sjeldenhetene og bemanningen er så lav som det er mulig å få det uten at det kalles uforsvarlig, så sier det seg selv at mange, veldig mange, får sin rehabilitering unødvendig forlenget, eller bortkastet. Unødvendig mange skades, eller i verste fall dør, fordi de ikke får den oppfølgingen de trenger ofte på grunn av lav bemanning, lite tilrettelagte fysiske forhold og utdaterte hjelpemidler.

I samhandlingsreformen regner man med at mye av den behandlingen som gis på sykehusene skal kunne videreføres på sykehjemmene, men det er i mange institusjoner ikke nok faglærte til å kunne sikre at f.eks. sykepleiefaglige oppgaver, som intravenøs behandling, blir kvalitetsmessig fulgt opp.

Men det aller, aller verste i den kommunale institusjonstjenesten for de eldre er det faktum at mange blir imobilisert, sansedeprivert og må på daglig basis forholde seg til naboer de normalt sett ikke ville utstått; naboer som kan dø når som helst, som er forvirrede, uten grenser for anstendig oppførsel og så videre, uten reelle muligheter for å velge seg aktiviteter som hadde gitt avbrekk fra den daglige monotonien.

Andakt og bingo er liksom ukens høydepunkter. Moro for enkelte, fullstendig meningsløst for andre.

Institusjonene bør finansieres i forhold til pleienivået, ikke bare antall brukere, og all diagnostisert behandling i institusjon bør bli refundert jfr et DRG-system - dette bør gjelde all behandling som forordnes av lege, som sådan fysikalsk behandling m.m.

Jo, jeg håper Anne B. Ragde får erstatning. Jeg håper hennes historie får flere pårørende og brukere til å gå til det samme skrittet. Enten må Stortinget gi slipp på prinsipper og rettigheter som helsevesenet ikke kan følge opp, eller så må det også bevilge ressurser slik at våre eldre og uføre kan få den behandling og oppfølgingen de har rett på.

Må de toppløse heltene sone?

(foto hentet fra www.espress.am)

Toppløse ukrainske rebeller må kanskje sone i fengsel for å ha fornærmet det indiske trikoloren, skriver India Today.

Heltene fra Ukraina demonstrerte mot det Dagbladet beskriver som et indisk horestempel på østeuropeiske kvinner som drar til bl.a. India på ferie. India Today skriver "The government has reportedly asked the country's diplomatic missions in Ukraine, Russia, Kazakhstan and Kyrgyzstan to tighten the overview of visa applications by women aged 18- 40 in an attempt to curb the inflow of sex workers to India."

En slik uttalelse kan selvsagt ikke gå hen uimotsagt, og de feministiske heltene fra Femen tok selvsagt ansvar og krevde en unnskyldning og at India heller stenger sine bordeller fremfor å diskriminere de østeuropeiske kvinnene.

Nå skal det vel sies at kvinnene bommet litt med "Ukraine is not a brothel." Saken var vel at India angivelig fungerer som et bordell, men legger angivelig skylda på de østeurpoeiske jentene som angivelig kommer dit for å jobbe som prostituerte.

Nå må de kanskje sone fire år i fengsel for å ha fornærmet det indiske flagget.

Nå er det på tide for kvinner verden å vise sin solidaritet for denne gruppen!

Nakne feministers rettferdige kamp mot all urett!

 Foto: AFP PHOTO/ SERGEI SUPINSKY

Dagbladet ser ut til å følge feministgruppen Femen nøye. Grunnen kan nok være at, som dagbladet sier det, "De ukrainske feministene i organisasjonen Femen er kjent over hele verden for sine hyppige og ikke minst yppige demonstrasjoner." (man må jo bare elske dagbladet for deres intelligente formuleringer og ordleker - de spiller no mye wordfeud på desken der), men jeg liker å tro at hovedårsaken er de viktige sakene som Femen kjemper for og mot, alt etter som. Dagbladet er jo en seriøs avis, som ikke tar lett på kvinnekampen og ei heller spotter den ved å objektifisere kvinnenes byrstpartier til fordel for de viktige budskapene for å selge aviser og annonser.
  
Femen demonstrerer ofte, bl.a. mot  Vercase-visning i Milano, mot høye gasspriser, mot indisk horestempel, ofte mot Putin, mot den hviterussiske presidenten, hvor de ble arrestert og tvunget til å strippe, mot hverdagskriminalitet, mot svineinfluensahysteri og veldig mye annet.


Med mottoet "Vårt oppdrag er å demonstrere og nakne bryster er våre våpen", så har de, ikke bare for Dagbladet, fått mye oppmerksomhet når de tropper opp for å sloss mot urett og alt som er galt med verden. Femen er selvsagt også å finne på sosiale forum som facebook, twitter og man finner de selvsagt på youtube.

Jeg reiser meg for denne gruppen som har åpnet øynene mine for fordelene ved feminismen, og vil heretter følge deres kampe med argusøyne.

 Foto: AFP PHOTO/GENYA SAVILOV

 Foto: Reuters/Denis Sinyakov/Scanpix

 Foto: Sergej Dolsjenko/EPA

 

Laber periode

Inspirasjonen har vært nede en stund, men nå har også jeg anskaffet meg wordfeud!

Mine drømmer om den norske pleieomsorgen

Det diskuteres heftig i avisene, da kanskje særlig i vg.no for tiden - vg har jo begynt sin nasjonale angrepskampanje mot norsk helsevesen. Helt på sin plass ja, men jeg savne en noe balansert journalistikk, som tar debatten på alvor og ikke en som bare skal selge aviser og som stjeler kommentarplass på nettsidene. Jeg heier faktisk på VG her, men som sagt, man blir litt deppa over å lese om alle som dør, glemmes og sendes som pakkepost.

Jeg skulle gjerne sett en løsningsorientert debatt omkring vår nasjons eldreomsorg. Hvordan vil vi ha det, og hvordan kan vi få det slik? Når debatten kommer opp, skylder stortingspartiene på kommunepartiene, og man slenger ut fagre ord om tæring etter næring, innsatsstyrt finansiering, lov om helsehjelp, prinsipper, teorier og så videre. Joda, vi trenger slike debatter også, men hvor er den debatten som tar brukerne på alvor? Da tenker jeg ikke bare på pasienter, beboere og klienter, men også de ansatte; pleierne og de driftsansvarlige.

Som eksempel kan man se på barnehagene: De har regler for hvor mange ansatte det skal være pr barn, og hva slags kompetanse disse skal ha. I eldreomsorgen finnes ikke et slikt reglement; kun anbefalinger, som ikke tar til høyde for individuelle pleiebehov hos den enkelte bruker. Vi husker jo stoppeklokkedebatten som gikk i hjemmetjenesten i ulike kommuner for en tid tilbake - hvordan kan man finne en standardtid for pleien? Det avhenger av kompetansen til pleieren, kjemien med brukeren og brukerens behov og ønsker.

Det er ikke kompetansekrav til pleierne utover at visse oppgaver skal gjøres av ansatte med en viss kompetanse, men det er ikke alltid at disse er på jobb, fordi ikke ale turnuser tar til høyde for hvem som er på jobb, bare at det er nok folk, særlig gjelder dette ved sykefravær, noe det er ganske mye av i eldreomsorgen.

Jeg har en drøm!

...om et lovverk som sikrer et minimumskrav til et gitt antall klienter, og et lovverk som sier noe om bemanning i forhold til pleietyngde og funksjonsnivå. Jeg drømmer også om en finansiering fra sentralt hold som tildeles kommunen i forhold til den enkelte klients diagnostiserte pleiebehov, for på denne måten å sikre at eldre med pleiebehov får dekket sine rettigheter om nødvendig helsehjelp, uavhengig av kommuneøkonomi generelt. Driften av helsetjenestene, institusjoner, hjemmetjenester osv, står kommunene selv ansvarlig for. På denne måten fjerner man ikke lokal styring, men styrker evnen og samtidig kravet til forsvarlige helsetilbud. Via samhandlingsreformen skal dette ikke være en utopi å kunne få til.

At pleiestaben på denne måten i større grad kan sikres en noenlunde forutsigbar og trygg arbeidshverdag, er også en mulighet.

Jeg har en drøm om krav til kompetansebygging innenfor de felter en enkelte pleie-og omsorgstjenesten forholder seg til. Obligatorisk undervisning og revitalisering av kompetanse, tuftet på sentrale føringer. Dette kan man bruke internt personell til, og behøver ikke å koste all verden, om man har en gruppe interne undervisere som kan bruke ny kunnskap i sammenheng med lokale erfaringer og realiteter.

Jeg har en drøm om et system som sikrer nødvendige ressurser til det arbeidet man er pålagt å utføre, når dette arbeidet faller utenom de daglige rutiner; som f.eks. palliativ behandling i hjemmet, eller i forhold til akutt sykdom, uten at dette belaster den enkelte enhets økonomi på bekostning av det eksisterende tilbudet. Når det leies inn fastvakt for et døende menneske, eller et menneske med et forbigående økt pleiebehov, så burde ikke dette belastes enhetsøkonomien, men komme som et eksternt tilskudd for en viss tidsperiode inntil annet vedtak foreligger.

Jeg har en drøm om at pleiestabens faglige anbefalinger får konsekvenser for dersom de ikke blir hørt, slik at dokumentasjonskravet blir fulgt opp med vilje og en følelse av nytteverdi.

Jeg har en drøm om at fysikalsk behandling og ergonomisk oppfølging er en rettighet alle brukere av pleietjenesten har, og at beboere i institusjoner med høy pleiefaktor har rett på aktivisering utover det grunnleggende pleiebehovet.

Jeg har en drøm om at politikernes fagre ord og lovnader ved valgene blir fulgt opp med krav om etterfølgelse, slik at vi slipper tåpelig valgflesk og løgner. Som en kontrakt mellom valgvinnerne og velgerne, som ved brudd vil få konsekvenser i forhold til styringsrett. Dette vet jeg er en utopi.

Min drøm er altså at jeg og mine kolleger kan gå på jobb vitende at brukernes og egne rettigheter, plikter og krav følges opp med adekvate ressurser.

Min drøm er altså å kunne være på jobb uten å måtte si "vent litt", eller "det har jeg dessverre ikke tid til" når mine klienter ber om ting som jeg tar for gitt i min egen hverdag.

Min drøm er altså at jeg og mine kolleger kan gå hjem fra jobb med en følelse av å ha strukket til, og kunne slappe av uten å hele tiden ha tanken om at "det skulle jeg ha gjort".

Min drøm er altså at de eldre med behov for pleie og omsorg, opplever mer av det siste og har behov for mindre av det første.

Så vesle politikerdust. Hva blir det til?

Demente Tor (79) frøs i hjel - ingen overraskelse desverre

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10069362

Alle institusjoner, det være seg sykehus, sykehjem, eldresenter osv osv, har redusert bemanning på natten, naturlig nok. Det skjer jo som oftest ikke like mye på natten som på dagen, og det er slik det skal være. eg har jobbet ved et relativt velbemannet sykehus, og også der har pasienter stukket seg vekk og noen ganger med uheldige konsekvense. Jeg har sågar opplevet å komme inn på rom der pasienten har dødd iløpet av de to-tre timene det var gått mellom tilsyn. Ingen særlig god oppevelse egentlig.

Men til eldreomsorgen: Slike historier som artikkelen forteller om kommer ikke som noen overraskelse på noen i helsevesenet, og det er flere av oss som har påpekt en lange rekke faremomenter i forhold til beredskap på natt. Jeg er selv nattevakt på 12. året, og har vært i mange diskusjoner omkring antall nattevakter, og beredskapen på nattestid. Svaret man får fra nærmeste leder er som oftest: "Jeg ser det, men jeg får ikke midler til det." Og svaret man får fra ledelsen høyere i systemet er stort sett svada, og det koker alltid ned til økonomi. Greit nok.

Det er et misforhold her. Mellom de forventninger vi har til de offentlige institusjonene, de forventningene vi har til prinsippene rundt menneskeverd og -respekt og hva som er praktisk mulig. All den tid det er mennesker det dreier seg om, så vil det skje uhell; vi kan ikke sikre oss mot alt mulig. Som i denne historien:

 Jeg tolker Tor som en relativt velfungerende mann, men muligens begynnende dement, som av en eller annen grunn (og der er mange av de - samlebetegnelsen kalles "akutt forvirring"), fant det fornuftig å klatre ut av vinduet sitt og desverre endte opp med å fryse i hjel. Problemet synes å kunne vært unngått med en nattevakt.

Joda, godt mulig utfallet kunne blitt annerledes med en nattevakt, men ikke nødvendigivs. Det går på natten ikke sjelden 2-3 timer mellom hvert tilsyn. Tor kunne gjerne ha vært ute i 2-5 timer før han ble funnet uansett; jeg sier ikke at fraværet av nattevakt forsvares av dette, men at problemet er langt mer enn manglende personell.

Det er en rekke begrensninger på hva helsepersonell kan gjøre i forhold til overvåkning; at vi åpner døren og fysisk går inn til beboere er helt greit. At man innstallerer et alarmsystem som varsler når beboeren berører gulvet av en elller annen grunn, eller at det er alarmer på vinduer og dører, det er ikke greit - da må det bl.a. fattes vedtak om samtykkekompetanse og ikke minst er det snakk om  økonomi.

Det er en lang rekke regler som sier noe om låste dører, selv i en tid der teknologi enkelt kan ivareta brannsikkerhet.

Så er det snakk om verdighet: Man skal være rimelig sikker på at en person ikke vet hva han/hun vil, eller i stand til å ta vare på seg selv, eventuelt vurdere konsekvensene av sin adferd i forhold til sin situasjon, før man går inn med tvangsvedtak, eller overvåkning. Jeg opplever brukere som ikke ønsker tilsyn om natten fordi de blir vekket og jeg har opplevet de som er blitt livredd for denne ukjente fyren som sniker seg rundt på natta - gjerne samme person.

Jeg har gjennom mange år som nattevakt påpekt at sikkerheten er potensielt dårlig for pasientene om nettene; at man ikke har muligheten til å holde kontinuerlig oversikt av alle er en sak, men dersom det skjer akutte tilfeller eller ndre personellkrevende hendelser, så vil det være en lang rekke brukere som ikke får tilsyn på lang tid, fordi man opererer med minste minimumsbemanning hvilket i hovedsak går mer på fysiske omgivelser, enn hvilke pleiebehov brukerne har, eller hvor mange de er.

Jeg takker avisene for at de setter fokus på tilstandene rundt omkring i gNores helsevesen, men jeg etterlyser en noe balansert journalistikk. Når tilfellet Tor dukker opp, så hadde det vært fint å vite mer om bakgrunnen til at bemanningen var som den var, og om det var noen spesiell grunn til at disse trengte døgnkontinuerlig bemanning.

Jeg etterlyser også i denne sammenheng, intervjuver fra politikere og styreadministratorer, om hva som kan gjøres. Hva sier fagforbundene? Hva sier de som kan gjøre noe som helst med saken? De er vel mer interessante å høre fra enn oss som skriver i kommentatorfeltet?

...og ikke minst et ord fra Jensemann om hans gylne eldreomsorg - eller er det greit at det glimrer uten å være gull, Jens?

"- Nei, det kommer ikke til å skinne av eldreomsorgen. Det jeg har sagt er at vi ikke kommer til å gi skattelette før det skinner av eldreomsorgen. Det er mange store og uløste oppgaver her. Ikke minst blir vi, om ikke så mange år, over dobbelt så mange eldre over 80. Vi må bruke store penger, sier Stoltenberg."
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=594681

Jeg føler på gikta at det kan gå lang tid før skattelettet kommer.