De eldre lider under streiken.

Mediene og ikke minst kommunene uttrykker nå bekymring over de eldres situasjon under streiken. Mange får ikke tilbudet de har krav på, og mange får ikke den pleien de trenger for å komme seg opp av sengen med alt det som hører til.

Kommunen er bekymret, eldre får ikke dusje, Jon støtter likevel streiken, må legge seg kl. 15:00 og får ikke stå opp om morgenen

"Ut ra helhetsbildet stilles det spørsmål til hvor akutt Statens helsetilsyn mener en situasjon må være før det gripes inn" skriver Ålesund kommune på nettsidene sine.

Jo, jeg har sympati for de eldre som stadig vekk blir lidende under manglende behandlingstilbud, men jeg blir også noe forbannet over bekymringsmeldingene fra kommunene og over oppslagene i media; hvorfor?

ordi pleiere; det være seg sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, vernepleiere osv osv, har så lenge jeg kan huske påpekt hvor uforsvarlig bemanningen er på de aller fleste institusjoner. Det meldes om eldre som ikke får dusjet, blir aktivisert, manglende medisinkompetanse for å nevne noe. Jeg har skrevet flere blogginnlegg om nettopp dette, bl.a. om moren til Anne B. Ragde.

Man trenger ikke å lete lenge før man finner historier om eldre som vansmekter hjemme der hjemmetjenesten nesten går med stoppeklokke, og i institusjoner der toaletter blir brukt som beboerrom, eller historier om feilbehandling, mangelende behandling osv osv.

Hør med hvilken som helst institusjon eller pleietjeneste, og jeg kan garantere historier som direkte er bemanningsrelatert fra de aller fleste.

Behandling? Visste man bl.a. at det ikke er krav til et fysioterapeutisk opplegg på sykehjemsinstitusjonene? Selv om man vet at "bevegelse er liv"; når man vet at et tilrettelagt opplegg med aktivisering og tett oppfølging av personalet vil forebygge psykisk og fysisk forfall. 

Kompetanse! På svært mange eldreinstitusjoner får nær sagt hvem som helst muligheten til å jobbe for å fylle opp for sykefravær og manglende rekruttering, fordi det er om å gjøre å fylle opp antall personale på jobb. Mange steder innføres det restriksjoner for å tilkalle sykevikarer fordi det skal spares, til tross for at man har maktet å spare penger ved å ansette flere.

Jo! Jeg synes ikke noe om at de eldre skal lide unødig på grunn av streiken, og jeg synes at fagorganisasjonene også burde sagt mye om bemanning, kanskje mer om det enn lønn. De ansatte blir da like forbannet utbrente og syke, selv om de skulle fått en tusenlapp ekstra i måneden - som vel forsvinner i prisstigningen likevel.

Jeg blir altså grinete når kommunene, og media, nå går ut og skaper antipati mot streiken, når det vi hører om faktisk er hverdagen til svært mange eldre rundt om i helsenorge; det være seg om de er i sykehus, hjemmetjeneste, sykehjem eller annet. Ta en titt i speilet og spør deg selv om dere synes at deres eldre pleietrengende har det godt nok med en pleier pr hver fjerde bruker - om man er heldig!

Til media: Kanskje dere burde nyansert artiklene deres en smule i forhold til hva som faktisk er hverdagen til de stakkars ofrene for streiken, og kanskje dere burde gjøre noen nyheter på hvordan dagens helsenorge faktisk fungerer i hverdagen - ikke bare de grufulle enkelttilfellene med tabber og faenskap, men også hvilken kamp de ansatte gjør hver eneste forbanna dag for at deres klienter skal ha det best mulig med de smålige ressursene de har tilgjengelig.

Til dere som synes de streikende er slemme og burde ta til takke med det de har fordi de visste hva de gikk til etter utdanningen: Vær vennlige å stikk hodene i toalettet og trekk ned.

Til slutt, litt om fagorganisasjonen NSF og deres "kamp" for sine medlemmer.

Jeg er ikke fagorganisert. Jeg synes organisasjonene har gjort altfor lite med tanke på kampen for kompetanse og bemanning, og streikene fører sjelden eller aldri frem fordi det gjerne blir innført tvungen lønnsnemd. NSF er en tafatt og ubrukelig organisasjon som snakker på metanivå uten å ha rotfeste i den hverdagen medlemmene deres har.

Den gangen jeg var student, så startet sykepleierstudentene en lansdsomfattende aksjon for bedre lønn. Vi snakket med NSF den gangen, men så langt jeg kan huske fikk vi aldri noen offentlige støtterklæringer fra organisasjonen; et kort søk på sykepleien.no gir ingen resultater. 

Da aksjonen ble avsluttet, og vi hadde fått et tilfredsstillende resultat i forhold til de krav vi satte den gangen, ble det gryntet frem at det var urettferdig at nyutdannede sykepleiere skulle tjene mer enn de allerede ansatte. Dette ble som forventet utjevnet etterhvert, men det sier litt om hvor elendig organisasjonen jobber inn mot medlemmene sine. 

Aksjonen vi gjennomførte, er faktisk en aksjonsform som virkelig har en effekt, og som man ikke kan innføre tvungen lønnsnemd på. Den setter reell kraft bak kravene, og det er ikke en dritt arbeidsgiver, eller Staten kan gjøre noe som helst med. 

Så min oppfordring til våre dagers studenter, og også fagorganisasjoner: Søk ikke jobb eller ta ekstravakter i helsevesenet før lønna er akseptabel. 

Men også: Vi trenger et system der bemanningen står i forhold til brukernes reelle behov, hvilket kan gjøres ved at man får innført gode pleiediagnoser som setter krav til ressursbruken og en lov om minimumsbemanning per bruker som står i forhold til hvilke pasientgrupper som institusjonen til enhver tid har ansvaret for. 

Dermed kan man også bedre dokumentere det reelle institusjons- og ressursbehovet helsevesenet faktisk har, og ikke basere det på på hva økonomene fra BI synes er riktig i forhold til budsjettene.

Så "kjære" NSF. Som et av landets desidert største fagorganisasjoner, så er det kanskje på tide å fokusere mer på de praktiske forholdene i dagens helsevesen og mindre på "varme hender" og åndelig pisspreik. Etikk må også baseres på ressursbruk!

Fotball

(Aftenposten.no)

Jodda, jeg vet jo hva fotball er. 20 personer løper rundt etter en ball, hvor formålet er å sparke den inn i et mål som er voktet av de 2 siste fra hver lag; altså 22 personer til sammen som leker med ball.

Dette er da verdens mest populære sport. Tilhengerne er i alle aldre, alle kjønn og i alle sosiale lag, som f.eks. disse:

(lattr.no)

(damncoolpictures.com)

Jeg er under gjennomsnittet interessert i foppal. Jeg finner de gruelig kjedelig å se i mangfoldige timer på en gjeng med folk som løper rundt og krangler om den ballen, og ikke minst: Det er så forbannet MYE foppal! Sportssidene i våre aviser er nesten forbeholdt foppal, året rundt, og har en serie, et mesterskap eller en cup sluttet, så begynner en ny. Hele tiden. Selv i vårt lille land, er det flere pokaler, priser eller hva de nå kaller dette, enn hva jeg gidder å bry meg om å vite.

Minner litt om barneidretten, der det var en premie for alle.

Og det er blodig alvor. Man hører trenerne på miniputtlaget at dette er viktige kamper og de roper og kjefter som om verden skulle gå under om ikke treåringene gjør akkurat som de skal med ballen. Man hører i nyhetene om hærskarer av fotballfans som nærmest går til krig om de føler dommeren gjør en dårlig jobb, og ikke minst er fotballen belemret med høyreekstreme, homofobi og altfor mye øl.

Jeg liker ikke øl. Jeg liker ikke svette menn. Jeg liker heller ikke blekfete øldrikkere som prater høyt.

Det er ingenting med foppall jeg liker, og jeg er helt ærlig møkklei av å måtte se og høre om det, nær sagt hver eneste dag, om jeg ikke aktivt går inn for å slippe.

Men ikke all ballsport er gruelig kjedelig for oss som ikke har sportsgenet tildelt. Australierne er et småmorsomt folkeslag, og har med The Nude Blacks kommet opp med konseptet for oss voksne som har absolutt ingen som helst interesse av sport og er under gjennomsnittet anstendige:

(Tim Clayton)

Et rugbylag bestående hvor spillerne er nakne. Riktignok er det hovedsaklig menn som befatter seg med denne sporten,men en og annen kvinne dukker også opp.

Ja...jeg har vel egentlig ikke noe mer å si om foppal.

"Menn i skjørt og kjoler"

Jeg snoker meg ofte rundt på nettet på sider jeg så absolutt ikke burde erkjenne meg å vite noenting som helst om, men jeg gjør altså det. Sladdersider er veldig kjekt på når hjernen ikke vil samarbeide med resten av kroppen. Så havner jeg da innimellom på sider som tydeligvis er forbeholdt kunnskapsfattige liksomskribenter som får lov til å publisere fullstendig uredigerte kvasiartikler. Som denne:

MinMote.no, med skribenten(?) Jennifer Bråthen i spissen for denne artikkelen, om man vil kalle den det, stiller spørsmålet om menn i skjørt og kjoler er hot eller usexy.

Nå driter jeg egentlig i om Jennifer og andre motebevisste kvinner finner meg sexy eller ikke, eller "hot" om du vel. Smak og behag er relativt subjektivt og står gjerne i forhold til tid, sted, situasjon og person, og er for min del fulstendig tåpelig å diskutere; det være seg klær, musikk eller kvinnfolk.

Jeg er en av disse mennene som gjerne går i skjørt - eller kilt (skal man skrive om klær og mote, så er det jaggu greit å vite hva man snakker om, Jennifer) som man gjerne kaller de.

Teksten til dette bildet i artikkelen er som følger: "MENN I SKJØRT: Marc Jacobs, Vin Diesel og Ewan McGregor har valgt seg skjørt i celebre sammenhenger. Foto: Alloverpress"

Hva som kalles kilt eller ikke er for enkelte et tema for diskusjon, men den største blødmen her er at skotten Ewan McGregor på bildet går i en tradisjonell skotsk kilt. For en motekommentator å ikke vite dette er rett og slett tåpelig.

Når Jennifer så går videre å skrive "Det har vist seg at Jacobs ikke er den eneste kjendisen som har latt seg fascinere av dameklær. Skuespillerne Gerard Butler og Jared Leto, fotballspilleren David Beckham og rapperen Diddy er sett i ulike varianter av det feminine plagget."

En kilt er ikke dameklær! Om det er maskulint eller feminint kommer vel så mye an på brukeren av plagget. Skuespilleren Sean Connery er vel ikke akkurat det man kaller feminin, men han er ikke redd for å ikle seg det jennifer Bråthen kaller dameklær.

Videre når det gjelder kilt og skjørt for menn, så var det bl.a. en del av uniformer til antikkens soldater, her illustrert av Brad Pitt fra filmen Troy:

Om herr Brangelina er feminin eller ikke skal jeg ikke bedømme, men om en romersk angrepstropp putselig skulle dukke opp på Karl Johan så tror jeg ikke "feminint" ville vært det første ordet som dukket opp i hodet mitt.

Kilten er altså som nevnt en del av den skotske nasjonaldrakten for menn, og man finner pr i dag en lang rekke varianter av plagget, som for eksempel Vin Diesel har brukt:

Selv har jeg en arbeidskilt fra Blåkläder, som jeg bruker når været tillater det. Et praktisk og behagelig plagg og som er et greit alternativ når man ønsker å la utstyret dingle fritt uten å være til sjenanse for noen. At jeg ikke er sexy er vel ikke kiltens feil.

Jodda, helt greit å kommentere klesvalget til folk. Helt greit å synse omkring disse klesvalgene. Helt greit å  ikke like klesvalgene og å gi de terningkast også. Men vær så snill å vit noe som helst de mest grunnleggende fakta om det man skriver.

Mvh Even, stolt bruker av kilt og skjørt.

Støtteerklæring til Anne B.

Anne B. Ragde anmelder bydelsansatte for grov uforstand og tjenesteforsømmelse.

Jeg vet ikke mer om saken enn hva som står i artikkelen, så jeg skal ikke gjøre meg noen konklusjoner om den. Men jeg kan gjøre meg noen betratninger om samhandlingsreformen og kvaliteten i norsk kommunehelsetjeneste.

Først og fremst, så vil jeg påpeke at jeg er veldig for samhandlingsreformens idégrunnlag; riktig behandling, pleie og omsorg på rett nivå. Sykehuset skal behandle akutt og kritisk syke, og kommunene bør ta rehabilitering, habilitering og palliativ omsorg. Altfor mange sykehjemskandidater, og døende (ja, jeg vet jeg er kynisk), opptar plass på sykehusene på bekostning av de som trenger behandling. Alt for mange pasienter ligger på sykehuset for "å komme seg" før hjemreise; man bør "komme seg" i hjemkommunen!

Problemet med samhandlingsreformen, er litt typisk norsk helsevesen: Mange gode idéer, meninger og prinsipper, som ødelegges av en fullstendig mangel på ressursforsytåelse. Ta for eksempel pleie- og omsorgsdelen i det gnorske helseuvesen:
Vi har en mengde etiske prinsipper og lovfestede rettigheter om livskvalitet og pleietjenester, men det blir ikke fulgt opp med ressurser fordi kommuneøkonomiene tillater det ikke. Selvsagt kan dette prioriteres, men da som oftest på bekostning av de andre store budsjettslukene i kommunene; skole og sosiale tjenester. Jeg kan garantere at lovene og prinsippene blir brutt hver eneste dag på nesten hver eneste institusjon over hele landet.

Rehabilitering? I min kommune, Sandefjord, har vi 11 rehabiliteringsplasser.  Da jeg søkte på Sandefjord Rehab, så fikk jeg vite at en nattevakt skulle gå alene, med tilkallingshjelp fra hjemmetjenesten, på de 11 pasientene. På en korttidsavdeling som ble driftet på det nedlagte sykehuset gikk nattevakten alene på 14 pasienter - en avdeling som ofte tok i mot pasienter fra sykehuset, ikke ulikt samhandlingreformens idéer. Korttidspasienter er i utgangspunktet rehabiliteringspasienter, eventuelt habiliteringspasienter, som skal hjelpes ut av en kortvarig forverring av tilstander.

Enhver som har en smule innsikt i rehabilitering vet at behandlingen går 24/7, gjennom trygging og gjennomtenkte treningsopplegg som skal gjøre pasienten mest mulig selvstendig - hvilket også innebærer at hjemmesituasjonen må tilpasses behovene. Det hjelper lite å trene med hjelpemidler på instituson som man ikke har tilgang på dit man eventuelt ender opp, apropos Anne B. Ragdes historie.

Mange av disse brukerne krever det vi kaller for en til en (1:1) pleie, det være seg av fysiske og/eller psykiske årsaker.

Når da institusjonene, i all sin forfalne prakt, med fasiliteter fra det glade 60-tallet, der 3 toalett og en dusj på 20-30 brukere ikke er av sjeldenhetene og bemanningen er så lav som det er mulig å få det uten at det kalles uforsvarlig, så sier det seg selv at mange, veldig mange, får sin rehabilitering unødvendig forlenget, eller bortkastet. Unødvendig mange skades, eller i verste fall dør, fordi de ikke får den oppfølgingen de trenger ofte på grunn av lav bemanning, lite tilrettelagte fysiske forhold og utdaterte hjelpemidler.

I samhandlingsreformen regner man med at mye av den behandlingen som gis på sykehusene skal kunne videreføres på sykehjemmene, men det er i mange institusjoner ikke nok faglærte til å kunne sikre at f.eks. sykepleiefaglige oppgaver, som intravenøs behandling, blir kvalitetsmessig fulgt opp.

Men det aller, aller verste i den kommunale institusjonstjenesten for de eldre er det faktum at mange blir imobilisert, sansedeprivert og må på daglig basis forholde seg til naboer de normalt sett ikke ville utstått; naboer som kan dø når som helst, som er forvirrede, uten grenser for anstendig oppførsel og så videre, uten reelle muligheter for å velge seg aktiviteter som hadde gitt avbrekk fra den daglige monotonien.

Andakt og bingo er liksom ukens høydepunkter. Moro for enkelte, fullstendig meningsløst for andre.

Institusjonene bør finansieres i forhold til pleienivået, ikke bare antall brukere, og all diagnostisert behandling i institusjon bør bli refundert jfr et DRG-system - dette bør gjelde all behandling som forordnes av lege, som sådan fysikalsk behandling m.m.

Jo, jeg håper Anne B. Ragde får erstatning. Jeg håper hennes historie får flere pårørende og brukere til å gå til det samme skrittet. Enten må Stortinget gi slipp på prinsipper og rettigheter som helsevesenet ikke kan følge opp, eller så må det også bevilge ressurser slik at våre eldre og uføre kan få den behandling og oppfølgingen de har rett på.

Må de toppløse heltene sone?

(foto hentet fra www.espress.am)

Toppløse ukrainske rebeller må kanskje sone i fengsel for å ha fornærmet det indiske trikoloren, skriver India Today.

Heltene fra Ukraina demonstrerte mot det Dagbladet beskriver som et indisk horestempel på østeuropeiske kvinner som drar til bl.a. India på ferie. India Today skriver "The government has reportedly asked the country's diplomatic missions in Ukraine, Russia, Kazakhstan and Kyrgyzstan to tighten the overview of visa applications by women aged 18- 40 in an attempt to curb the inflow of sex workers to India."

En slik uttalelse kan selvsagt ikke gå hen uimotsagt, og de feministiske heltene fra Femen tok selvsagt ansvar og krevde en unnskyldning og at India heller stenger sine bordeller fremfor å diskriminere de østeuropeiske kvinnene.

Nå skal det vel sies at kvinnene bommet litt med "Ukraine is not a brothel." Saken var vel at India angivelig fungerer som et bordell, men legger angivelig skylda på de østeurpoeiske jentene som angivelig kommer dit for å jobbe som prostituerte.

Nå må de kanskje sone fire år i fengsel for å ha fornærmet det indiske flagget.

Nå er det på tide for kvinner verden å vise sin solidaritet for denne gruppen!

Nakne feministers rettferdige kamp mot all urett!

 Foto: AFP PHOTO/ SERGEI SUPINSKY

Dagbladet ser ut til å følge feministgruppen Femen nøye. Grunnen kan nok være at, som dagbladet sier det, "De ukrainske feministene i organisasjonen Femen er kjent over hele verden for sine hyppige og ikke minst yppige demonstrasjoner." (man må jo bare elske dagbladet for deres intelligente formuleringer og ordleker - de spiller no mye wordfeud på desken der), men jeg liker å tro at hovedårsaken er de viktige sakene som Femen kjemper for og mot, alt etter som. Dagbladet er jo en seriøs avis, som ikke tar lett på kvinnekampen og ei heller spotter den ved å objektifisere kvinnenes byrstpartier til fordel for de viktige budskapene for å selge aviser og annonser.
  
Femen demonstrerer ofte, bl.a. mot  Vercase-visning i Milano, mot høye gasspriser, mot indisk horestempel, ofte mot Putin, mot den hviterussiske presidenten, hvor de ble arrestert og tvunget til å strippe, mot hverdagskriminalitet, mot svineinfluensahysteri og veldig mye annet.


Med mottoet "Vårt oppdrag er å demonstrere og nakne bryster er våre våpen", så har de, ikke bare for Dagbladet, fått mye oppmerksomhet når de tropper opp for å sloss mot urett og alt som er galt med verden. Femen er selvsagt også å finne på sosiale forum som facebook, twitter og man finner de selvsagt på youtube.

Jeg reiser meg for denne gruppen som har åpnet øynene mine for fordelene ved feminismen, og vil heretter følge deres kampe med argusøyne.

 Foto: AFP PHOTO/GENYA SAVILOV

 Foto: Reuters/Denis Sinyakov/Scanpix

 Foto: Sergej Dolsjenko/EPA

 

Laber periode

Inspirasjonen har vært nede en stund, men nå har også jeg anskaffet meg wordfeud!