Helseuvesen og boksehansker

Etter over ti års erfaring som sykepleier og drøye 15 år i helseuvesenet, så fikk jeg en åpenbaring her forrige nattevakt. Det skal sies at åpenbaringen kan være et resultat av svak dømmekraft etter å ha dratt nytte av 4-5 timers søvn på da rundt 40 timer eller der omkring, men likevel en åpenbaring altså:

Boksehansker!

For dere uten særlig erfaring fra pleie og stell av oldinger med hjernen på halv tolv, så la meg forklare:
En del demente (dog ikke nødvendigvis demente heller) menn har et sterkt kjærlighetsforhold til tissen sin, og det å tisse. Hvor man tisser, eller hva man bruker tissen til, er ikke nødvendigvis essensielt i denne sammenhengen, men at man kan få tak i tissen sin og tisse; det er viktig og antakeligvis den siste kroppslige, og mer eller mindre bevisste, funksjonen som forsvinner innen den grimme innhøsteren stikker av med sjel og det siste åndedraget, før valkyriene drar han av gårde til Valhall og de evige slosskamper, før Jesus tar deg med til himmelen, eller Satan piner deg i all eve...om man da tror på slikt vissvass. Nok om de åndelige aspektene ved døden; her er det tissing og tissefanter det dreier seg om.

Men ikke bare tissefanter. På den mer alvorlige siden av pleieyrket, så er det pleiere som blir utsatt for vold fra demente, ondskapsfulle oldinger - OK - ikke ondskap kanskje, men det ligner i alle fall veldig til tider. Det kan vanke både slag, klyping, lugging, kasting av diverse effekter, hvorav det mest morsomme kan være et breddfult bekken, eller tisseflaske, gjerne fylt med mer faste saker enn grumset urin.

Og, så har man da disse som elsker å kle av seg, eller utøve det vi kaller plukking. Det vil si at siden ingenting gir noen særlig mening for mange av disse menneskene, så blir man jo gjerne nysgjerrig på hva ting kan være, om det er bæsj, knapper, snorer, dingser, ja alt man egentlig kan tenke seg at det går an å plukke på, så skal det gjerne utforskes, som sådan en tissefant. Og er man da i tillegg inkontinent for urin og avføring, men fysisk oppegående og da selvsagt mentalt ikke oppegående, så kan vel de fleste forestille seg hvordan det kan være å vandre inn på et pasientrom. Noen ganger er det mye verre.

For eksempel kan jeg fortelle om en pasient vi hadde på sykehuset for mange år siden. Han ble innlagt etter at han hadde pådratt seg en lungetbettennelse - om jeg ikke husker feil altså - etter å ha ligget mer eller mindre i koma i flere uker. Denne natten var preget av fullstendig kaos, og da særlig på grunn av en akutt forvirret mann med pusteproblemer, angst og et særdeles utagerende adferd, så jeg og min kollega, samt legen, var fullt opptatt med å slukke alt av branner og samtidig behandle den gale mannen.

Så tar min kollega et tilsyn inn til komapasienten, som hadde stått opp, tatt ut det intravenøse dryppet og smurt blod utover alt av vegger og gulv. Som min kollega sa; det så ut som et slakterhus. Heldigvis var det ikke alltid slik.

Men det var altså en liten forhåpentligvis oppklarende digresjon på hvorfor min åpenbaring var så genial.

BOKSEHANSKER!

1. Vold:  Å bli slått av noen med boksehansker gjør ikke så vondt, som å få seg en knyttneve over nesa, og kloring er fullstendig utelukket. Prøv å plukke opp noe som helst å kaste det noe sted med boksehansker på; jeg tror du straks vil se at det krever mer arbeide enn man stort sett gidder.
2. Plukking: Sier seg selv er umulig med boksehansker på.
3. Kle av seg: Vel, prøv å utføre et vellykket strippeshow for hvem som helst med boksehansker.
4. Lek med tissefanter: Er den tilgjengelig og stor nok, med tilhørende erektile funksjoner, så kan det kanskje være morsomt, men for de fleste av oss, og for de som har rundet demensalder, så er det hverken størrelse eller funksjon nok til at lek med tissefant er særlig interessant med boksehansker på

Det er jo selvsagt ikke alt som er like bra med boksehansker på, for eksempel ved spisesituasjoner - om man er såpass velfungerende, så kan det by på problemer, men jeg vil tro at innovative ergoterapeuter og ingeniører vil kunne finne egnede "apper" til boksehansker, som kan lette disse vanskene, og man kan jo i visse situasjoner, under nøye kontroll og tilsyn, kanskje kunne ta boksehanskene av.

Eventuelt, så kunne man jo bemanne helsevesenet i forhold til de utfordringene man står ovenfor. Men boksehansker er mye billigere.

Cruise control er livets lykke

Lenge siden jeg har blogget nå, men noen ganger suger livet pnnekaker og dårlige bær, og da blir man nødt til å proritere, og nå har har jeg da altså siden sist prioritert å kommentere dritt på facebook. Ja, og familielivet også da, i alle fall på en god tredje, eller fjerdeplass. Eller noe, men drit nå i det!

Her forrige fredag, tok jeg jobben som sjåfør for min mor og leide en bil som ville klare turen Sandefjord-Ålesund-Sandefjord langt bedre enn min egen lørje, som antakelig ville ha ramlet fra hverandre før Drammen. En Huyindiayjjggss, eller hva den heter, den som ligner på Honda uten å være det.

Vi fikk tak i bilen og prøvde først å få ordnet blåtannsystemet, slik at jeg kunne bruke bilen som telefon, men det funka dårlig. Så var det masse knapper på rattet, som jeg måtte finne litt ut av. Bruksanvisningen ble skumlest, så jeg visste egentlig ikke hva noe var, men gøy er det likevel med knapper.

Åkke som, vi startet på turen og jeg trykket gassen lystig inn, og bilen akselererte som gal opp til 40. Da ville den ikke gå fortere, før jeg panisk trykket på knappene jeg fant på rattet, og bilen hoppet av gårde som den skulle. "Kult!" tenkte jeg. "Nå slipper jeg å uroe meg for å kjøre for fort når jeg er fartsblind,"

Så ut på motorveien bar det, og jeg trykket vilt og hemningsløst på knappene, men bilen gikk alltid fortere enn hva jeg hadde ment at den skulle gjøre - men så skjedde det: KRUSKONTROLL!

Plutselig gasset bilen opp uten at jeg tråkket på gasspedalen, riktignok 10 km/t for fort, og den holdt seg der. "Weeheeeheeeeheheheeeee!" sa jeg, og min mor lurte på hva i all verden jeg styra med nå; det skal jo sies at under utforskingen av rattknappene så kunne jeg nok blitt mistenkt for fyllekjøring.

"kruskontroll!" sa jeg til min engstelige mor. "Den har kruskontroll!"

Imponert spurte hun: "Hva er det?"

Så fulgte en av mine lengre forklaringer som hun ikke forstår, og samtalen ble fort uinteressant for alle andre enn oss -og antakelig for oss også.

Men, etterhvert, så forsto hun min glede: Jeg kunne stille farten inn på ønsket hastighet, og deretter lene meg tilbake, slappe av i høyrefoten, som jo ikke er 20 år lengre, og kun konsentrere meg på å bremse i tide og styre noenlunde etter veien.

Gjennom Vestfold og Buskerud fôr det, før vi entret galskapen i Akershus og Oslo, før vi entret sameland , lenge hadde vi to av fire felter å boltre oss i, og kruskontrollen gledet meg meg enormt. Jeg nøt virkelig å bare styre bilen som på en playstationkontroll, og vurderte sterkt å legge bena høyt inntil jeg fant ut at jeg nok måtte bremse også. Dessuten måtte jeg huske å gire, noe som viste seg å være vanskelig å huske med kruskontroll, og en motor som var langt mindre krevende på hørselen enn den i min 2.4 diesel WV Multivan - uten kruskontroll. Jeg hørte rett og slett ikke at den ba tynt om et høyere gir, men heldigvis så var det et display som tydeligvis var skreddersydd slike som meg, som fortalte at 5.gir antakelig ikke var så dumt.

Så, ble fire felter til to, og en ny glede åpenbarte seg. Rumperyttere! Disse halvtomsete idiotførerne som synes at hemoroidene mine antakelig smaker så godt, at de må kjøre så nær at de kan kjenne smaken om de lener seg litt frem. Med kruskontrollen, så visste jeg at jeg holdt fartsgrensa, jeg slapp å kjenne på kilingen i rasshølet og spenningen i nakken ved å følge med på fart, idiot og vei. Nå kunne jeg kun konsentrere meg om veien, for jeg visste jeg holdt fartsgrensa og dermed også kunne jeg gi fullstendig blaffen i neandertalidiotene bak meg, og jeg så at det var godt!

Man skulle hatt kruskontroll i livet også. En knapp som gjorde at man slapp å uroe seg for irritable rævkjørere med høy puls, og som tillot en å kunne fokusere på oppgaven foran seg: Å komme seg trygt frem til Ålesund.

NRK: Sykepleierne bruker for mye tid på dokumentasjon.

I en sak på NRK's morgennytt, basert på en artikkel i Aftenposten får vi vite at sykepleierne bruker i snitt 8 timer i uka på å dokumentere  den jobben de gjør; tid som kunne vært brukt på pasienter.

I en bisetning får vi også vite at der man før kunne ringe til fysioterapeut, må vi nå henvende oss skriftlig.

Relaterte artikler:
Rapporter blir sjelden lest
Jeg bruker 12-15 timer på rapportering

Dokumentasjon først: Dokumentasjonen er pleiernes kommunikasjonsverktøy der de planlegger, rapporterer og legger til rette en mest mulig effektiv behandling av den enkelte pasient. Den skal sikre kontinuitet, sikkerhet og kartlegging av pasientens helsetilstand, og den er ofte mangelfull om noe annet fordi pleierne ofte må prioritere direkte pasientkontakt fremfor å dokumentere det som skjer.

Dokumentasjonen skal altså være et verktøy som gjør pleien mer effektiv, målrettet og individuell; en bedre pleie.

Når det gjelder fysioterapi, så mener jeg det er et større problem at det ikke er et krav om en egen fysiotjeneste i institusjonene, som kan sikre en vedvarende, målrettet fysioterapeutisk behandling av mennesker som så absolutt har enorme behov for trening og terapi, et tilbud pleietjenesten på ingen måte har forutsetninger til å ivareta.

Om NRK i det hele tatt skulle bry seg med å lage en sak om hvor lite tid pleierne har til pasientene, så burde de lage en sak om bemanningssituasjonen i institusjonene rundt om i landet. At det på et sykehjem er en bemanning på 1:15-20 (en pleier på 15 til 20 pasienter) om natten er ikke uvanlig.

Det finnes kun anbefalinger om krav til antall pleiere pr pasient, det er ingen krav om hvor mange pasienter en pleier skal ha ansvaret for, og det er i mange institusjoner rundt om hvor man hører om pasienter som dør alene fordi det ikke er penger til fastvakt i livets sluttfase.

Kravet er  visstnok at det skal være "forsvarlig drift". Hva som er forsvarlig for en økonom er tydeligvis veldig annerledes enn hva jeg mener er forsvarlig.

En pleiers hverdag går med på å hjelpe pasienten med stell, påkledning, mat, aktivisering, pleie av ulike tilstander og problemer. Man skal takle adferdsproblematikk, vold og trusler, og man skal forholde seg til ulike psykiske tapsreaksjoner som depresjoner. Man skal  Noen pasienter er mer oppegående enn andre, men poenget med et sykehjem er at her bor mennesker som ikke er i stand til å bo hjemme selv med besøk av hjemmetjeneste.

Det er vel godt å vite at den pleieren som serverer bestemor frokost i timen før har hjulpet en 4-5 pasienter med dobesøk og sårskift, fordi det ikke er penger eller krav til eget kjøkkenpersonell.

Det er jo ikke noe å bry seg om at pleierne bruker tid på å vaske klær, rullestoler og så videre i stedet for å pleie pasienten, fordi det ikke er penger til en renholdstjeneste som gjør noe annet enn å vaske gulv og toaletter.

Det er fint at pleierne må prioritere basisoppgaver som mat og toalett fremfor aktiv trening og aktivisering, hvilket fører til immobilisering og sykdomsforverring, fordi det ikke finnes noen fysiotjeneste eller aktivitører som kan noe annet enn bingo og brodering til folk som er istand til å komme seg ned på Aktiviteten mer eller mindre på egenhånd.

Jodda, jeg skjønner det er begrenset på hva vi kan bruke av midler på helsetjenester, men da må det også være politkere som har baller nok til å si "Sykehjem er dødens forgård, og for å holde budsjettet bør beboerne dø raskest mulig med hjelp av mest mulig morfin.", og legge de etiske og kvalitetsmessige krav til sykehjemsdrift i forhold til dét.

Skal vi opprettholde den livskvalitet og etikk som det blir predikert fra politisk hold, så må det også prioriteres økonomisk.

Helse koster penger. MANGE penger! 

Norge TAPTE mot Island. HA HA HA!

Marerittstart for de norske foppalherrer!

(Foto: Daniel Sannum Lauten, VG)

"Stå på nå gutta, dere er jo teoretisk klare for VM..eller EM...er litt usikker. Kom igjen! Spark ballen inn i det andre målet og gi meg litt arbeidsro her!"

Ok. Jeg er ingen foppalfan, selv om jeg som supporter for Runar Jenter 7 tar helt av, men det er noe helt annet.

Overskriften "Vi taper for et lag vi burde ha slått", slår meg som til dels arrogant med tanke på at vi ha har slått Brasil (ja jeg vet litt foppalhistorie - skyt meg!), som vel er et lag vi ikke burde kunne ha slått under noen omstendigheter - rent teoretisk.

Til dels latterlig, i og med at vi med norskblå øyne går inn i hver eneste kvalifikasjonsrunde med innstillingen: "Det er teoretisk mulig å komme til sluttspill, dersom atte om atte hvis." Det er en teoretisk mulighet for absolutt alle (vi slo jo Brasil) kan komme til et sluttspill. Kanskje ikke alle på en gang, et ville vært litt merkelig, men hver sin gang. F.eks. om et lyn drepte alle de andre lagene, så kunne hvem som helst ha blitt verdensmestre.

Og, så er det til dels litt patetisk denne troen på at det norske herrelandslaget skal klare det.Jeg overhører stadig supportere som spekulerer i hvordan Drillos burde gjøre det. hva han gjorde/gjør feil, og hvem som burde/ikke burde spille, og hvilke lag vi burde slå og ikke slå, for å komme til VM, EM eller hva det nå enn måtte være. Beklager, men de norske herrer er ikke gode nok.

De eneste utøverne her til lands som hevder seg i toppen av tradisjonelle herreidretter av internasjonal interesse er kvinnene.

Så Frem til Drillos tar seg en kjønnskorrigerende operasjon, så må vi nok bare infinne oss med at dersom vi kvalifiserer oss til et sluttspill av noe slag, så har vi jævlig flaks! Og dessverre er det få som vinner noe som helst på pur lykke; man skal være litt god også.

Puppelinni skal danse!

Linni Meister til skal vi danse!

Jeg er glad for at programmet ikke heter "Skal vi synge".

20 års fengsel for overfallsbarbering

Saken er altså at en gruppe amishfolk, som er dypt uenige med andre amishfolk som er dypt uenige med de igjen, har gått rund og klippet skjegget til de amishfolka som de var dypt uenige med, fordi skjegget i amishmiljøet har en viktig symbolsk betydning.

Lederen for de onde amishfrisørene sier at han burde få lov til å straffe kirkens folk, siden Staten kan straffe folk for å bryte bl.a. trafikkregler. Noe sier meg at enkelte kirkeledere setter rimelig stor pris på seg selv.

Samuel Mullet, som sjefen sjøl heter, tok med seg tre sønner, en svigersønn og andre (ikke definert i artikkelen) familiemedlemmer og klippet i vei fordi han var misfornøyd med at hans bannlysing av åtte familier som ikke likte lederstilen hans, ble omgjort av et kirkemøte. Altså, har man bannlyst noen, så har man bannlyst noen, og det burde vel være regler som i magi, at den som kaster en forbannelse må være den som opphever forbannelsen, ellers så kan jo hvem som helst komme og ødelegge alt arbeidet man gjør.

Skulle bare mangle.

Det som er spennende her, er at de risikerer 20(!) års fengsel etter tiltalen hatkriminalitet motivert av religiøse uenigheter.

Her til lands kan man få, om man er så uheldig og blir dømt, f.eks. få 14 dager til 5 år for grov uaktsom voldtekt... 

Punk, pupper, Madonna m.m.

Jeg beklager å være sent ute med denne, men bedre sent enn aldri.

Medlemmer av Pussy Riot dømmes til to års fengsel for å ha forstyrret offentlig ro og orden, motivert av religiøst hat da de med sang ba jomfru Maria om å drive Putin ut av presidentkontoret. To av medlemmene har flyktet fra Russland, og rekrutterer nå nye feminister til nye aksjoner.

Undertegnedes favorittfeminister Femen er selvsagt på barrikadene for de "blasfemiske" punkerne, og stiller opp med motorsag og det man vel kan kalle nedskjæring av religiøs innflytelse.

Madonna,  som ganske så sikkert ville følt seg hjemme med både band og feministgruppa,

 er blant (visstnok) flere kjendiser som protesterer mot rettsforfølgelsen, mens flere russiske kjendiser ber russere om å samle seg rundt den russisk ortodokse troen. Den russisk ortodokse patriark Kirill sier Russland er blitt utsatt for en religiøs fornedrelse av bandet.

Jeg tror forøvrig Madonna kunne skremt selv Putin av hesten; sjekk de ryggmusklene! Oh.

Femen har selvsagt svart patriarken med følgende ordspill: Kill Kirill. 

Maner kanskje ikke ikke til fred og forsoning med slike vittigheter, men i et land som lokalt i St. Petersburg har fått vedtatt en lov som sier noe slikt som at det er ulovlig å spre propaganda i form av offentlige handlinger i favør for homofili og transseksualitet for ungdom under 18 år, så er det kanskje ikke så rart at man uttaler, og annet, seg i relativt ekstreme ordlag.

Jeg lurer litt på om det er blasfemi mot jomfru Maria, eller om det er blasfemi mot Putin jentene er dømt for?