Judas Priest. Oslo spektrum, 14.06.11

Jeg fikk med meg Priest forrige gang de spilte i Spektrum, og var middels fornøyd. Halfrod virket sliten, og klarte ikke å gjøre sangene overbevisende, og lyden var ikke veldig god.
Denne gang var min datter på 13 og min stedatter på 23 med. Den yngste har vist seg glad i min musikksmak, mens den eldste derimot heller nok ville sett Lady Gaga, antar jeg da. Men, hun ble med for moro skyld, så jeg var litt spent. Skulle dette bli en broket opplevelse for den yngste og en gørr nedtur for den eldste, og skulle jeg igjen føle skuffelsen over gamle helters forfall?

Nei. Kort sagt: Judas Priest rocka Spektrum, og Halford viste seg som The Metalgod.

Jeg er ingen erfaren konsertgjenger, og min musikalske sans er vel omtrent på høyde med Olga Marie på en dårlig dag med ørebetennelse og halskatarr. Så for all del, ta det jeg skriver for det det er verdt.

Lyden. Jeg har ennå ikke vært på en konsert med særlig god lyd; det er alltid noe å utsette på ting. Metallica på Telenor f.eks. synes jeg var en nedtur, men Judas Priest i går hadde faktisk en lyd hvor jeg valgte å røske ut øreproppene og heller nyte at trommehinnene med maltraktert av Halfords urhyl.

Showet. Det var Priest, det var metal, noen lasere og noen pyroeffekter, og det var nok. Ingen store ballonger, ingen trapesartister, annet en to lysteknikere som ikke kan kalles akrobatiske der de vinglet seg opp til sine lyskkastere over hodene våre, og ingen forseggjorte heiser og hydrauliske dingesbomser. Kun de gamle, snart geriatriske, rockerne som serverte en opplevelse i metal. Fantastisk.

Setlista. Joda, jeg hadde mange sanger jeg savnet, og sikkert noen jeg kunne vært foruten. Men summen er, at når jeg gikk fra Spektrum, så var det med et stort smil rundt munnen og jeg følte meg mett; det var som en perfekt biffmiddag, hvor tilbehøret er så godt at det egentlig ikke gjorde noe om sausen var feil, eller om det var fløtepoteter fremfor ovnsbakte.

Det var en reise i gamle og nye minner, det var en opplevelse med mine barn og min beste venn, og jeg 'sang' med etter beste evne. Begge jentene syntes det var gøy, selv hun som jeg måtte løfte opp gjennom halve konserten, fordi hun så ikke noe over svette metalheads (barn på konsert = seteplasser).

At jeg forbannet disse sikkerhetsvaktene som ikke en gang kunne komme med et eneste godt forslag for hvordan 13-åringen kunne få muligheten til se mer enn bakteppet på scenen fra gulvet, i stedet for å sialt jeg ikke hadde lov til å gjøre, det for så være.

Fra Rocka Rolla-tiden, via nesten alle albumene, til det siste albumet tok gamlingene, med oss på en mimrekonsert som varmet om hjertet, og en musikk som fikk gamle osteoporotiske skjeletter til å vifte med håret som en gang var der og Halfords karakteristiske screams of vengeance som fikk hjernen til å kollapse i møtet med flagrende trommehinner.

Som en avslutningsturné, for disse ikonene og pionerene innen metalsjangeren, gruppa som med Halford i spissen, inspirert av en lærbutikk for homser, innførte nagler, lær og feite solbriller inn på scenen, som en del av det avsluttende kapittel for Judas priest, så var dette prikken over i'en.

Heldigvis gir de seg ikke fullstendig. Det kommer album, og kanskje kan man oppleve de live igjen på en mindre og mer intim konsert.
Takk Priest. Tusen takk!

Anmeldelsen fra Aftenposten

Judas Priest dått kåm

Ulovlig, kjønnsdirskriminerende reklame...

Nesten naken Triana; hun har da sko på.

(Dagbladet): Den gigantiske Reebok-reklamen med en naken Triana Iglesias (29), kun iført joggesko, fikk Rød Ungdom til å steile. 

Nå orker jeg ikke å lete opp en lang rekke eksempler på såkalt sexistisk reklame, hvor menn er involvert, men jetter søket i går, så vet jeg at de faktisk finnes, og at de er behørlig påpekt, ja sågar anmeldt. Greit nok.

Joda, jeg skjønner at mange føler seg støtt av såkalt vakre mennesker, hvor kroppene brukes som salgstriks og svært ofte spiller de på gamle rollemønstre og kjønnsoppfatninger som for noen moderne mennesker oppfattes som undertrykkende og ikke minst avlegs. Dog, avlegs holdninger er vel ikke med i denne markedsføringsloven kapittel 1 §2. Nok om det.


Jeg er mann, og jeg støtes ikke av nakne kvinner. Tvert i mot, så synes jeg nakne kvinner er forfriskende. Jeg støtes heller ikke av nakne menn i reklame. At jeg ler inni meg over at det så tydelig spilles på skjønnhetsidealer og kropp i reklamene, uavhengig av produktene, er noe helt annet. Jeg kan altså med godvilje, sette meg inn i tankegangen til de som føler seg støtt.

Men! Jeg føler meg støtt av såkalte feminister og organisasjoner som sloss mot undertrykking av kvinner, ved å demonstrere mot strippeklubber, pornoblader og reklamer. Jeg føler meg støtt av mennesker som mener at de i kraft av sine meninger skal diktere mine holdninger omkring undertrykkelse og aksept.

Helt greit. Seksuelt ladede bilder, som f.eks. D&G kjører i sine reklamer, synes jeg ikke har noe på digre plakater i det offentlige rom å gjøre, men det er fordi jeg mener at barn skal få slippe å forholde seg til den slags. Men nakne kropper, i relativt uskyldige positurer har jeg ikke problemer med.

Når man snakker om skjønnhetsidealer som skaper usunne holdninger og tankemønstre hos barn og unge, så er det intet nytt problem. Problemet, slik jeg ser det, ligger ikke i modellenes ekstreme kropper, men i de daglige helsetipsene og slanketipsene; mediaoppslag som "Slik kommer du i bikiniform". 

Reklamene forholder seg til markedet. Hadde befolkningen likt fete mennesker med lange nesehår, så hadde reklamen spilt på dette.

Så hva skaper holdningene først? Reklamen? Kunsten? Nasjonalt helseråd?


Det er meg egentlig revnende likegyldig, for jeg kan garantere at snittet av Rød Ungdoms medlemmer har de samme skjønnhetsidealene som alle oss andre, og jeg kan garantere at de er like trangsynte og har like mange kjønnsoppfatninger som kan virke støtende og undertrykkende på oss andre som enhver strippeklubb.


Folk er folk, og idioter finner man overalt.


Jeg ble ikke støtt av Reeboks reklame. Jeg blir heller ikke støtt av AXE-reklamene, eller av Dressmans underbuksereklamer.


Det jeg blir støtt av er mennesker som kaller min estetikk for kjønnsdiskriminerende.

Hvilken farge har dere på sengetøyet?

Joda. Jeg ble forleden dag bedt om å kjøpe  stretchlaken. Fikk med en lapp og beskjed om at alt utenom svart og hvitt var greit.

Jeg får vel begynne på slutten: Da jeg var gått ut av butikken, fant jeg ut at jeg skulle sjekke lappen, og joda; selvsagt hadde jeg glemt å kjøpe stretchlaken til enkeltsengene. Så da var det bare å komme seg tilbake til den lett lattermilde ekspeditrusen. Jepp, det var en sexistisk kommentar, hovedsaklig fordi jeg aldri har sett en ekspedibokser i en butikk som selger gardiner og sengetøy, og jeg tror jeg vet grunnen. Som jeg vil komme tilbake til.

Så vel. Jeg entret denne butikken som var fylt opp med stoffting; gardiner, håndklær, ... ja. Altså, sånne ting vi finner i hyllene hjemme, på bordene, sofaen, foran vinduene osv, som vi enten bruker hver dag uten å tenke for mye på hvilken farge de har, om de er litt slitt i kantene, om de står til sofaen eller eventuelle andre ting de skal "mætsje", så lenge de oppfyller visse funksjoner:

a: de kan brukes til det de skal - jeg har faktisk hørt om duker man ikke kan bruke til annet enn pynt. Ja, selv håndklær og stearinlys finnes som rene dekorasjonsobjekter. Utrolig, men sant.
        - eller hva med gardiner som hverken skal trekkes for, eller skjermer mot sola om man gjør det?
b: de får samboeren til å glede seg over at de er der de er.
c: jeg aner ikke, men det er sikkert noe.

"Princess" het forøvrig den butikken jeg fikk beskjed om å gå til. Selv hadde jeg foretrukket - hva heter den? Ikke Nille. Noe på 'b'? Nei, drit i det. Jeg kommer kanskje på det, eller så får jeg høre med putesjefen. Men, joda, "Princess", bare dét ville få enhver heteroseksuell mann til å få akutt tøyallergi ved et evt jobbtilbud. Jeg mener, går det an å være mer rosa barnehagejente i utviklingen, når man kommer på et slikt navn?

Hva faen het den andre butikken da? Jeg var jo der og handlet inn alt jeg ikke visste jeg trengte da jeg ble skilt.

Uansett. Jeg tråkket meg inn i "Princess"-lokalene. Desperat så jeg meg rundt etter et skilt hvor det sto "stretchlaken", men neida. Skilting? Det er visst ikke for kvinner. Så jeg foretok en logisk vurdering av lokalene, scannet det umiddelbare området rundt meg og konstaterte at der ikke var noen stretchlaken, og fortsatte hastig innover i butikken, mot et område som tidligere var utenfor synsfeltet.

Det er faktisk ganske grusomt å se seg rundt og alt man ser er blomstermotiver i umulige variasjoner, og det aller verste: Smårutete tekstiler! Jeg har et eller annet feil ved synet, som gjør at når jeg ser på smårutet mønster, så begynner det å leve; hopper rundt og danser på stoffet der er printet på, og jeg blir uvel etter relativt kort tid. I tillegg, så tror visst produsenter av disse tekstilvarene at pastellfarger er en fryd for øyet.

Nei!

På min desperate ferd dukket det en nokså pen og vennlig kvinne opp, og lurte på hva jeg så etter. Jeg var nok ikke den første mannen som handlet der inne, faktisk, så var det en annen kar der som skulle hente noen varer, men de var allerede pakket inn og betalt for. Noen menn aner ikke hvor heldige de er. Men altså. Denne kvinne dukket akkurat opp, da jeg rundet hjørnet hvor jeg med rette antok at stretchlakenene befant seg.

-Jeg skal ha stretchlaken. Sa jeg, og nikket mot benken med stretchlaken.
-Ja, de er her. Svarte hun
Jeg kommenterte ikke det faktum at jeg visste det og at hun som hintende kvinne burde forstått hintet jeg prøvde meg på ved å nikke mot stretchlakenene. Men, jeg er mann og hinting er ikke min sterkeste side.

- Er det noespesielt du ser etter? Spurte hun.
- Ikke hvitt og ikke sort. Sa jeg.
- Ja, da har vi disse (her ramset hun opp de fargene som var der, og som jeg sto og så på).

I mitt hode, så hadde jeg tenkt meg blå stretchlaken, til nøds gule, kanskje til og med grønne, ikke slike pastellfarger - det er egentlig juksefarger; de er hvite farger som prøver å være noe de ikke er-, men farger som man finner i superhelt-tegneserier og i "Vi Menn."

Det var pastellfarger, bortsett fra den lilla. Variasjoner av hvitt altså, og siden jeg har handlet feil før, da jeg trodde jeg gjorde noe lurt, men som ikke var lurt likevel, så ringte jeg stretchlakensjefen og fortalte hva som var der. Utålmodig svarte hun "Ikke hvitt, ikke svart, utover det så kan du bestemme."
-OK. Sa jeg.
-Men ikke klag når jeg kommer hjem!
-Greit det, sa hun. -Men ikke hvitt eller svart!

Bare fordi man har feilet før, så sitter tilliten rimelig langt inne ja.

Så sto jeg der da, og vurderte, mens jeg snakket høyt til meg selv, men som ekspeditrusen antok var til henne - dels fordi jeg så på henne mens jeg snakket til meg selv, fordi det å snakke med seg selv i en rosa butikk som heter "Princess" er jævlig flaut.

-Hva slags farge har dere på sengetøyet? Spurte hun

Jeg så på henne med vantro i ørene. Hva slags menn er det denne kvinnen forholder seg til på daglig basis? Joda, jeg kjøpte laken og denslags da jeg ble skilt, og jeg plukket ut svart og grått. Utover det, så var det sengetøyet jeg hadde, det jeg fikk rasket med meg fra skapet - og fikk lov å ta med - da jeg flyttet. Jeg har ingen anelse om hvilke farger som er på sengen før jeg har sengen foran meg, og da må jeg også tenke "Hva slags farge er det på sengen (mer: ikke sengetøyet!)"

Laken er da sengetøy!

Jeg så på henne og sa at det aner jeg faktisk ikke, men jeg skal ikke ha svart eller hvitt. Da resignerte hun med et smil, og lot meg plukke ut de stretchlakene jeg ville. Jeg antar hun lo høyt inne i seg over håpløse menn.

Jeg kjøpte lilla. Greit nok, ikke mitt åpenlyse førstevalg, men det var det eneste stretchlakenet som faktisk hadde noe som lignet en farge, og som ikke var en variasjon av hvitt.

Jeg valgte de samme fargene på de små stretchlakene da jeg kom tilbake fem minutter etterpå.

Nå har det seg slik, at denne dagen var jeg med min ekskone og ungene, for de skulle ha litt 17.mai-klær, og det er koselig for ungene at mor og far kan tilbringe litt tid sammen slik.

Jeg fortalte henne om stretchlakenene og hvor vanskelig det var med fargene.

"Hvilken farge har dere på sengetøyet da?"

Med hjelp fra interiørsjefen: Kid interiør! Jeg visste det var noe på 'b'...right.

Amerikaner (19) i dameundertøy skal ha drept naboens pygmegeit

http://www.vg.no/nyheter/utrolige-historier/artikkel.php?artid=10084993



"(VG Nett) Ruset på badesalt skal 19-åringen ha drept og seksuelt misbrukt naboens minigeit."

Et raskt søk kom opp med lite matnyttig om badesaltets rusfremkallende egenskaper, men siden jeg ikke er vel bevandret i rusmiddelbruk utover et tidligere relativt stort forbruk av alkohol og en og annen pipe, som jeg egentlig kunne være foruten, så skal jeg ikke kategorisk nekte for at badesalt er et undervurdert rusmiddel - eller kanskje overvurdert, når man ser konsekvensene av det.

"Ifølge Charleston Gazette skal politiet ha funnet et pornoblad rett i nærheten av den døde geita."

Nå kan man jo muligens anta at det ikke var badesaltet, men den skitne verdensødeleggende pornografien som var årsaken til denne unge mannens mer eller mindre veloverveide handlinger. Man vet ikke, for det kan jo være en kombinasjon av begge disse, ja kanskje det til og med er en lang rekke faktorer som spiller med i fundamentet som kulminerte i dette nokså oppsiktsvekkende tidsfordrivet.



Det er så mange ting å tulle med i denne overskriften, men som helhet er det jo helt vannvittig. Bare tilfeldighetene; en lite dyrevennlig undertøysfetisjist som ruser seg på badesalt og kommer over en intetanende pygmégeit (pygmegeit!) og et pornoblad (det sies lite om innholdet og eierskapet til pornobladet). 

Det er nesten som når man skal over en vei klokka elleve om kvelden, kledd i badebukse og overrasket av en snøstorm i juli, og man har knapt nok sett en bil, men akkurat da kommer det en traktor med en tredve kilometer lang bilkø fra dagens amcartreff bak seg, hovrav ingen har trafikkvett nok til å slippe en hypoterm stakkar over veien. Selvsagt kræsjer traktoren med en pygmegeit og forårsaker en kjedekollisjon med påfølgende eksploderende amerikanske biler, og man ender til slutt opp på Haukeland med forbrenninger, forfrysninger og hornet til pygmegeita skutt opp i rektum.

Tenke seg til å ende opp i Bergen med et pygmegeithorn i ræva!

Hva var det jeg sa? - Helsevesenet og overtidsbruk.

Ikke bare de private nei.
Her er hva jeg skrev om saken tidligere.

Utopi? Arbeiderpartiets partisekretær og antakelig de andre rikspolitikerne lever i en litt annen verden enn oss andre ser det ut til.

Man sitter på Stortinget og i sentrale ledelser og sprer om seg med fagre ord og prinsipper, som i praksis er umulig å etterfølge på stramme budsjetter. Om Stortinget innførte et DRG-system for brukere av kommunenes helsetjenester, og en lovbestemt bemanning pr. bruker jfr diagnoser og pleiebehov, så hadde man kanskje kunne kommet uønskede deltidsstillinger og uvettig vikarbruk til livs - i alle fall nesten.

Men inntil den dagen da politikerne sentralt tør å trekke hodene sine opp av sanden og få tungene sine ut av velgernes rumper, og faktisk sette opp retningslinjer for hva den offentlige helsetjenesten skal inneholde og budsjettere realistisk i forhold til de standarder man ønsker å holde, så vil helsepersonell fortsatt kunne jobbe til krampa tar de, om de ønsker det eller ikke.

Politikerne pisser oss i ørene og prøver å å lure oss med å tro at en golden shower består av gull og ikke ammoniak og andre avfallsstoffer. Det er derfor du våkner opp som en 80-årig pleietrengende bruker av helsetjenestene våre, og lukter nettopp piss.

Skjær i tissen til gutta, men ikke til jentene!

Omskjæring av guttebarn som standardtilbud?
OK! Jeg ser forskjellen i skadeomfanget, det er ikke det jeg reagerer på.

"Omskjæring av gutter er blitt praktisert i flere tusen år og er et vanlig inngrep i hele verden. I Norge blir slik omskjæring praktisert på et religiøst og tradisjonelt grunnlag av muslimer og jøder."

Et genialt argument for å tillate et krirugisk inngrep på en intetanede menneske, som ikke har begreper, kunnskaper eller evner nok til å kunne forsvare seg mot et fysisk overgrep i Guds navn.

"- Vi vil sikre at dette blir gjort på en forsvarlig måte også i Norge, og vi vil at det skal tilbys uten kostnader for foreldrene, sier Dale."

Javel. Så burde man kanskje likestilt dette forslaget til å gjelde begge kjønn?

Kanskje man skulle grunnlagt en religion som går ut på at mennesker er den største trusselen mot alt liv, og innført sterilisering av alle fruktbare medlemmer. Riktignok er det ikke en praksis som har tusenårige tradisjoner, men det er vel ikke et helt uvanlig inngrep (dog kanskje ikke på barn), men fordelene er jo mange: Hindre overbefolkning, stoppe spredning av uønskede gener og som bieffekt kan man kopulere i vei uten fare for befruktning med påfølgende spredning av kjønnssykdommer som enten fører til sterilitet og/eller død.

Fullstendig sleivspark? Vel, jeg synes ikke at unødvendige kirurgiske inngrep på barn er noe man under noen omstendigheter burde godta, og skal man kjempe mot religiøs undertrykkelse, så må vel å forby omskjæring av gutter, såvel som jenter, være blant de mest konkrete tiltakene vi som en human nasjon kan komme opp med.

Så vil argumentene med at da vil de ta barna med til Sverige, eller andre uland, å få det gjort, uten norsk kvalitetskontroll. Vel, det er vel det som skjer med de stakkars jentene som får underlivene sine maltraktert av de samme galningene, men kommer det noen tilbud om sikkerhet og ansvarlighet til disse?

Neppe.

"– Her knuses Frp og Høyre sitt utstillingsvindu for eldrepolitikken i Oslo. Høyre og Frp har ivret etter å privatisere eldreomsorgen. Nå ser vi hva som skjer når markedstenkningen får fritt spillerom og anbudsvinnerne får holde på uten kontroll, sier Aps helsepolitiske talsmann Tore Hagebakken."

Ikke bare Adecco
Viser til et tidligere blogginnlegg jeg skrev om saken.

Det hadde vært fint om arbeidstilsynet kunne tatt en titt på arbeidsforholdene i vårt offentlige helsevesen, og kanskje, men bare kanskje, ville sosialistene trådt litt mer stille gjennom salaten når de fordømmer private institusjoner.

Dog: At Staten skal etterforske seg selv og komme frem til en objektiv vurdering er vel kanskje like mye en utopi, som å tro at helsevesenets arbeidere skal noensinne bli tatt på alvor av ledelsen.

Hr. Hagebakken: Du sa?