Ungene, og jeg, sitter og ser "Heilt vilt" på NRK Super. Der snakker de om den stakkars kengupungrottegnageren; en slags hybrid mellom en rotte og en kenguru, evt en veldig liten kenguru, som i så fall tilsier at kenguruen er en forvokst rotte, men nok om det.
De sier da at denne gnageren er i ferd med å bli utryddet fordi lekeplassen deres er i ferd med å ødelegges. Nå er jeg av den oppfatningen at vi har både nok gnagere og som oslogutt er jeg vant med at lekeplassene blir utviklet til parkeringsplasser og andre urbane formål, så jeg kan ikke si at jeg setter meg ned å griner over at en søt rotte med lange bein må vike plassen for en kafé. Jeg liker nemlig kaféer og det er sjelden mengder med insekter, ujevnt gangunderlag og farlige dyr i en kafé - i motsetning til villmarken.
Men så slår det meg. Hva med dinosaurene? De er utryddet. Neandertalerne, trilobittene, sabeltanntigrene, mamuttene og ikke minst gigantopithecusene - alle utryddet. Jorden og dyrearter har overlevd, og ikke minst, har nye arter kommet til, deriblant vi - menneskene. Dels fordi andre dyrearter er utryddet og fordi jorda er blitt utsatt for "miljøkatastrofer" opp til flere ganger. Helt ærlig: Jeg er glad for at jeg ikke blir jaget av 500 kilos aper og semiintelligente homoer med kraftig benbygning og forkjærlighet for stein.
Og om noen tusentalls år, så sitter det kanskje en hårløs fettklump med et kjempedigert hode, og tenker at "Fytterakkern, jeg er glad jeg ikke blir plaget av disse homoene med ti fingre, tær og forkjærlighet for krutt". Kanskje han/hun/det, også er glad for at det ikke lengre er snø?
Jeg tror vi skylder våre fremtidige genearasjoner å gjøre livene våre så behagelige som mulig, tappe ressursene så best vi kan, slik at vi kanskje på et tidspunkt slutter å formerer oss ukontrollert, og rett og slett blir utryddet, til fordel for en mer intelligent art.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar