Nesten naken Triana; hun har da sko på.
(Dagbladet): Den gigantiske Reebok-reklamen med en naken Triana Iglesias (29), kun iført joggesko, fikk Rød Ungdom til å steile.
Nå orker jeg ikke å lete opp en lang rekke eksempler på såkalt sexistisk reklame, hvor menn er involvert, men jetter søket i går, så vet jeg at de faktisk finnes, og at de er behørlig påpekt, ja sågar anmeldt. Greit nok.
Joda, jeg skjønner at mange føler seg støtt av såkalt vakre mennesker, hvor kroppene brukes som salgstriks og svært ofte spiller de på gamle rollemønstre og kjønnsoppfatninger som for noen moderne mennesker oppfattes som undertrykkende og ikke minst avlegs. Dog, avlegs holdninger er vel ikke med i denne markedsføringsloven kapittel 1 §2. Nok om det.
Jeg er mann, og jeg støtes ikke av nakne kvinner. Tvert i mot, så synes jeg nakne kvinner er forfriskende. Jeg støtes heller ikke av nakne menn i reklame. At jeg ler inni meg over at det så tydelig spilles på skjønnhetsidealer og kropp i reklamene, uavhengig av produktene, er noe helt annet. Jeg kan altså med godvilje, sette meg inn i tankegangen til de som føler seg støtt.
Men! Jeg føler meg støtt av såkalte feminister og organisasjoner som sloss mot undertrykking av kvinner, ved å demonstrere mot strippeklubber, pornoblader og reklamer. Jeg føler meg støtt av mennesker som mener at de i kraft av sine meninger skal diktere mine holdninger omkring undertrykkelse og aksept.
Helt greit. Seksuelt ladede bilder, som f.eks. D&G kjører i sine reklamer, synes jeg ikke har noe på digre plakater i det offentlige rom å gjøre, men det er fordi jeg mener at barn skal få slippe å forholde seg til den slags. Men nakne kropper, i relativt uskyldige positurer har jeg ikke problemer med.
Når man snakker om skjønnhetsidealer som skaper usunne holdninger og tankemønstre hos barn og unge, så er det intet nytt problem. Problemet, slik jeg ser det, ligger ikke i modellenes ekstreme kropper, men i de daglige helsetipsene og slanketipsene; mediaoppslag som "Slik kommer du i bikiniform".
Reklamene forholder seg til markedet. Hadde befolkningen likt fete mennesker med lange nesehår, så hadde reklamen spilt på dette.
Så hva skaper holdningene først? Reklamen? Kunsten? Nasjonalt helseråd?
Det er meg egentlig revnende likegyldig, for jeg kan garantere at snittet av Rød Ungdoms medlemmer har de samme skjønnhetsidealene som alle oss andre, og jeg kan garantere at de er like trangsynte og har like mange kjønnsoppfatninger som kan virke støtende og undertrykkende på oss andre som enhver strippeklubb.
Folk er folk, og idioter finner man overalt.
Jeg ble ikke støtt av Reeboks reklame. Jeg blir heller ikke støtt av AXE-reklamene, eller av Dressmans underbuksereklamer.
Det jeg blir støtt av er mennesker som kaller min estetikk for kjønnsdiskriminerende.
(Dagbladet): Den gigantiske Reebok-reklamen med en naken Triana Iglesias (29), kun iført joggesko, fikk Rød Ungdom til å steile.
Nå orker jeg ikke å lete opp en lang rekke eksempler på såkalt sexistisk reklame, hvor menn er involvert, men jetter søket i går, så vet jeg at de faktisk finnes, og at de er behørlig påpekt, ja sågar anmeldt. Greit nok.
Joda, jeg skjønner at mange føler seg støtt av såkalt vakre mennesker, hvor kroppene brukes som salgstriks og svært ofte spiller de på gamle rollemønstre og kjønnsoppfatninger som for noen moderne mennesker oppfattes som undertrykkende og ikke minst avlegs. Dog, avlegs holdninger er vel ikke med i denne markedsføringsloven kapittel 1 §2. Nok om det.
Jeg er mann, og jeg støtes ikke av nakne kvinner. Tvert i mot, så synes jeg nakne kvinner er forfriskende. Jeg støtes heller ikke av nakne menn i reklame. At jeg ler inni meg over at det så tydelig spilles på skjønnhetsidealer og kropp i reklamene, uavhengig av produktene, er noe helt annet. Jeg kan altså med godvilje, sette meg inn i tankegangen til de som føler seg støtt.
Men! Jeg føler meg støtt av såkalte feminister og organisasjoner som sloss mot undertrykking av kvinner, ved å demonstrere mot strippeklubber, pornoblader og reklamer. Jeg føler meg støtt av mennesker som mener at de i kraft av sine meninger skal diktere mine holdninger omkring undertrykkelse og aksept.
Helt greit. Seksuelt ladede bilder, som f.eks. D&G kjører i sine reklamer, synes jeg ikke har noe på digre plakater i det offentlige rom å gjøre, men det er fordi jeg mener at barn skal få slippe å forholde seg til den slags. Men nakne kropper, i relativt uskyldige positurer har jeg ikke problemer med.
Når man snakker om skjønnhetsidealer som skaper usunne holdninger og tankemønstre hos barn og unge, så er det intet nytt problem. Problemet, slik jeg ser det, ligger ikke i modellenes ekstreme kropper, men i de daglige helsetipsene og slanketipsene; mediaoppslag som "Slik kommer du i bikiniform".
Reklamene forholder seg til markedet. Hadde befolkningen likt fete mennesker med lange nesehår, så hadde reklamen spilt på dette.
Så hva skaper holdningene først? Reklamen? Kunsten? Nasjonalt helseråd?
Det er meg egentlig revnende likegyldig, for jeg kan garantere at snittet av Rød Ungdoms medlemmer har de samme skjønnhetsidealene som alle oss andre, og jeg kan garantere at de er like trangsynte og har like mange kjønnsoppfatninger som kan virke støtende og undertrykkende på oss andre som enhver strippeklubb.
Folk er folk, og idioter finner man overalt.
Jeg ble ikke støtt av Reeboks reklame. Jeg blir heller ikke støtt av AXE-reklamene, eller av Dressmans underbuksereklamer.
Det jeg blir støtt av er mennesker som kaller min estetikk for kjønnsdiskriminerende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar