Jeg ser (Sentimentalt fjas, fritt etter S.Obstfelder)

Jeg ser på det sorte skriket,

jeg ser på de hvite øyne,

jeg ser på den blodige hånd.

Dette er altså frykten.

Dette er altså hatets hjem.

En tåre!

Jeg ser på de høye spir,

jeg ser på de tusen blomster,

jeg ser på de flettede hender.

Dette er altså sorgen.

Dette er altså tårenes hjem.

De hvite øyne lukker seg. Hånden ble ikke borte.

Jeg ser på de rake menn,

jeg ser på de stolte kvinner,

jeg ser på de lekende barn.

De flettede hender blir mange.

Jeg ser, jeg ser...

Jeg er visst kommet hjem!

Her vokser håpet...