The Amazing Spiderman...not

IMDb's omtale.

Det var med stor spenning jeg som fan av Edderkoppen (Spider-Man) tok med ungene på denne nye filmen om en av Marvels absolutt største personligheter.

Den originale historien om den nerdete og sjenerte foreldreløse Peter Parker,  kjærlig oppdratt av sin onkel Ben og tante May og mobbet av sine medelever, som ble Spider-Man etter et bitt av en radioaktiv edderkopp, er i den siste filmen gjenfortalt med Hollywoods elendige sans for tåpelige melodramaer.

Peter Parker var en nerd. Han hadde ikke et atletisk ben i kroppen, i alle fall ikke beskrevet i den første historien. Han ble bitt av den radioaktive edderkoppen ved en tilfeldighet på en vitenskapelig demonstrasjon for skoleelever, og oppdaget at han hadde fått overmenneskelig styrke, superspenst og reaksjonsevne, samt evnen til å klatre på vegger og den mystiske edderkoppsansen, som varsler ham om fare.

Videre forteller historien at han brukte evnene sine til egen vinning, opptredte på TV etter å ha blitt oppdaget av en manager på en brytekamp der den lille gutten med en nettingmaske ydmyket en diger bryter. Så oppblåst av seg selv lot han en ransmann flykte, selv om han kunne lett ha stoppet ham. Politimannen som forfulgte mannen spurte hvorfor han ikke hadde stoppet tyven; han kunne ha spent ben på ham, eller holdt ham en kort stund.

Edderkoppen svarer: Sorry, pal! That's your job! I'm thru beeing pushed around --by anyone! From now on I just look out for number one--that means--me! (sitat Amazing Fantazy #15 P8)


En kveld, noen dager senere, kommer Peter hjem etter å ha opptrått som Edderkoppen og ser politiet hjemme hos ham, og får vite at onkel Ben er død. Skutt av en innbruddstyv som politiet har omringet i et varehus.

Peter svinger seg ned til varehuset som Edderkoppen, og overmanner tyven. Den samme tyven han lot unnslippe fordi han var en egoistisk tosk.

Med visse modifikasjoner, men ikke helt i ørska gjenfortalte i 2002 regissør Sam Raimi denne historien i filmen Spider-Man med Tobey Maguire. Jeg syntes den ble gjort nokså bra den gangen - selvsagt med visse greier å utsette: Mary Jane Watson var for eksempel ikke Parkers første kjærlighet; det var Gwen Stacy.

Så tar regissør Marc Webb (artig) tak i opprinnelseshistorien igjen. Grøss og gru.

Først av alt: Peter Parker ville kunne skate et skatebord om det stod om livet. Dette ødela nesten hele filmen for min del. Dernest skaper han en bakgrunnshistorien om at faren til Peter var en forsker som hjalp Dr. Connors med genspleisende teknologi for å gi mennesker evig liv - eller noe slikt.

Peters foreldre var dyktige  C.I.A. agenter som ble antatt drept av den tredje Røde Skalle (se Captain America). Parkers reddet ved en anledning Logan, kjent som Wolverine, og var altså alt annet en forskere med forkjærlighet for edderkopper.

Dernest finner hr Webb (fortsatt artig) ut at drakten trenger å endres på. Hallo! Selv Spidey selv har funnet ut at den røde og blå drakten er god nok som den er!

Riktignok tar han med historien til Gwen og Peter; det skal han ros for, selv om Gwen ikke var noen forskerspire med en relativt  høy anseelse i et multinasjonalt selskap som Oscorp; Parker og Stacy var Highschoolelever da Peter fikk kreftene sine...

...og han skal ha ros for å gi Parker nettskyterne sine. Jeg likte det!

OK. Jeg går med på at man kan forandre historiene nå man skal lage film for å få det til å passe filmformatet. Man skal også tilfredsstille kjærlighetshistoriemanien til Hollywood og man skal overforklare absolutt alt som skjer og skape all slags sammenhenger; f.eks. da Burton fant ut at Jokeren drepte foreldrene til Lynvingen (Batman). Og man skal lage en historie de man tar de mest kjente elementene fra de skrevne historiene og sette de inn i en sammenheng som varer et par timer, med en passende mengde action.

The Amazing Spider-Man er nok en kul film for de som ikke vet noe om Edderkoppen. Den blir til og med ranket med 7.7 på IMDb, en firer i VG. Ikke lunkne anmeldelser rundt om egentlig, men for min del blir filmen dårligere og dårligere hver gang jeg tenker gjennom den.

Ja, jeg er nok i overkant nerdete her, men Edderkoppen, Spider-Man, er faktisk en av de mest fasinerende figurene i superheltuniverset. Det er så mye bra man kunne gjort med ham på film, uten å ødelegge bakgrunnshistorien; det er like ille som med filmen om Wolverine, der den kortvokste hissigproppen blir spilt av en sjarmør på 190cm.

Jeg liker ikke at Hollywood ødelegger gode historier; at de utelater en del ting, og gjør små endringer for at handlingen ikke skal trekke ut i 3 dager fremfor 2 timer, er greit nok, men å ødelegge alt som er bra med fantasiverdenen uten noen mening, det er nesten deprimerende.

Fluff you hollywood, and fluff you Marc (anti)Webb! ...nå, den var artig den!

Journalist og helsesøster vettskremt av BDSM-brosjyre

BDSM brosjyre bekymrer dt.no.

SMil-Norge gir ut en brosjyre (PDF-format) hvor organisasjonen informerer om BDSM (Bondage, Dispiline, Dominance, Submessive, Sadism, Masochism), som sendes ut til helsestasjonene rundt om.

Jorunalisten Janne Jensen Sundelius, skriver blandt annet under overskriftene "Informerer ungdom ned til 13 år om sado-sex" og "Lærer unge ned til 13 år sadomasochisme", at helsestasjonene ikke kan laste ned pdf-brosjyren fordi kommunens brannmur stempler den som pornografisk, at helsesøster Trine Christoffersen aldri har fått spørsmål fra barn om BDSM og konkluderer med at hun ikke tror barn og unge er spesielt opptatt av BDSM. Videre ert helsesøsteren er bekymret over at barn kan føle seg unormale over å ikke ha prøvd dette.

NRK-vestfold har visstnok rapportert at helsesøstrene er skeptiske til brosjyren, uten at dette utdypes i artikkelen, og jeg finner i alle fall ikke etter et raskt søk noe om dette på NRK sine nettsider.

Helsesøster Christoffersen tenker at heftet kan setts inn i skapet sammen med kondomene og annet informasjonsmatriell. Nå vet ikke jeg hva slags skap det er  snakk om, men det kan tolkes dithen at seksuelt matriale stues noe vekk, hvilket vil medføre at terskelen for å plukke med seg saker og ting vil heves betraktelig.

I slutten av artikkelen intervjues to unge menn, som er ensidig positive til brosjyren og påpeker et behov for informasjon omkring dette, blant annet fordi ungdom skal slippe å føle seg unormale og heller finne grovere ting på nettet. I motsetning til helsesøsterens bekymring.

Det jeg reagerer på er at journalisten stille få, egentlig ingen, kristiske spørsmål til helsesøsters holdninger, og gir et inntrykk av at brosjyren er pornografisk og antyder nærmest at den legges i fanget til 13-åringer. Med tanke på folks idioti og manglende kunnskap, både omkring seksualitet generelt og sine egne barn på dette området, så er journalisten her med på å underbygge en fordomsfull holdning til BDSM. Faren her er at foreldregrupper og andre moralister kan gå inn å legge press på helsestasjonene om å fjerne det de måtte anse som perversiteter.

Det er også betenkelig at helsesøsteren(e) uttrykker skepsis mot denne brosjyren. Om det hadde vært LLH som gikk ut med informasjon om homoseksualitet og tips hvordan man kan trygge seg for skader ved f.eks. analsex og beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer, hadde det da vært snakk om at LLH informerer/lærer 13-åringer om hvordan å være homo?

Skummet gjennom brosjyren og finner den særdeles lite pornografisk. At det skrives om emner som omhandler lek med potensielt fare for skade kan nok være skummelt for mange, men faktisk er det viktig informasjon for de som måtte tenne på slikt; for de vil uansett prøve seg frem.

At man skal være kritisk også til slike brosjyrer, enten de kommer fra SMil, eller mattilsynet, er selvsagt. Og jeg har ikke noe problemer med at journalisten stille spørsmål omkring kvalitet, nytteverdi og etiske problemstillinger, men journalisten må nødvendigvis gå begge veier med sine spørsmål for å beholde en viss journalistisk integritet.

Da hjelper det lite med sensasjonsoppslag og slett arbeide.

Nå har også VG oppdaget brosjyren, og Laila Dåvøy (KrF) og Kari Toppe (Sp) lar seg forferde. Heldigvis har man fagfolk som Kristin Spitznogle, som har noe mer konstruktivt å komme med enn fordommer fra uvitende politikere som synser mer enn de vet.

Hyttekos

Så har man tilbrakt noen våte og vindfulle dager på hytta.

Heldigvis for oss alle var det noen mindre våte og vindfulle stunder, i alle fall såpass at man kunne leke litt på stranda. Selv avsto jeg fra å bade denne gangen; avhengig av en smule høyere temperatur som jeg er. Men jeg kunne jo leke litt i sanden!

Jeg liker å lefle litt med mine kreative sider. Tegning og maling går ganske så greit, og jeg har lekt litt med plastalin og cernitt, så jeg visste jeg kunne forme noe med hendene.

Sist vi var på hytta, så slengte jeg sammen en liten haug med hendene og lagde denne:

Denne gangen tok jeg med bøtter og spader og satte i gang. En dame som soler seg var idéen. At klokka var passert sju på kvelden fikk så være, og da jeg var ferdig fant jeg ut at kameraet på min nye telefon fungerte ikke så veldig godt i dårlig lys. Dagen etter var damen noe amputert og ettter et heftig regnskyll forsvant hun helt.

Så ved neste gang været tillot det, så ville jeg prøve noe enklere, lett inspirert av Skrik og hodene på Påskeøya. Det gikk jo tålelig greit, selv om jeg til neste gang også skal ta med malekoster. Å blåse bort overflødig sand fører gjerne til sand i munn og øyne, og ikke bare hos figuren.

...og så håper jeg på sol og varme, slik at jeg også kan få vist meg frem der jeg leker med bøtter og spader.