Så har man tilbrakt noen våte og vindfulle dager på hytta.
Heldigvis for oss alle var det noen mindre våte og vindfulle stunder, i alle fall såpass at man kunne leke litt på stranda. Selv avsto jeg fra å bade denne gangen; avhengig av en smule høyere temperatur som jeg er. Men jeg kunne jo leke litt i sanden!
Jeg liker å lefle litt med mine kreative sider. Tegning og maling går ganske så greit, og jeg har lekt litt med plastalin og cernitt, så jeg visste jeg kunne forme noe med hendene.
Sist vi var på hytta, så slengte jeg sammen en liten haug med hendene og lagde denne:
Denne gangen tok jeg med bøtter og spader og satte i gang. En dame som soler seg var idéen. At klokka var passert sju på kvelden fikk så være, og da jeg var ferdig fant jeg ut at kameraet på min nye telefon fungerte ikke så veldig godt i dårlig lys. Dagen etter var damen noe amputert og ettter et heftig regnskyll forsvant hun helt.
Så ved neste gang været tillot det, så ville jeg prøve noe enklere, lett inspirert av Skrik og hodene på Påskeøya. Det gikk jo tålelig greit, selv om jeg til neste gang også skal ta med malekoster. Å blåse bort overflødig sand fører gjerne til sand i munn og øyne, og ikke bare hos figuren.
...og så håper jeg på sol og varme, slik at jeg også kan få vist meg frem der jeg leker med bøtter og spader.
Heldigvis for oss alle var det noen mindre våte og vindfulle stunder, i alle fall såpass at man kunne leke litt på stranda. Selv avsto jeg fra å bade denne gangen; avhengig av en smule høyere temperatur som jeg er. Men jeg kunne jo leke litt i sanden!
Jeg liker å lefle litt med mine kreative sider. Tegning og maling går ganske så greit, og jeg har lekt litt med plastalin og cernitt, så jeg visste jeg kunne forme noe med hendene.
Sist vi var på hytta, så slengte jeg sammen en liten haug med hendene og lagde denne:
Denne gangen tok jeg med bøtter og spader og satte i gang. En dame som soler seg var idéen. At klokka var passert sju på kvelden fikk så være, og da jeg var ferdig fant jeg ut at kameraet på min nye telefon fungerte ikke så veldig godt i dårlig lys. Dagen etter var damen noe amputert og ettter et heftig regnskyll forsvant hun helt.
Så ved neste gang været tillot det, så ville jeg prøve noe enklere, lett inspirert av Skrik og hodene på Påskeøya. Det gikk jo tålelig greit, selv om jeg til neste gang også skal ta med malekoster. Å blåse bort overflødig sand fører gjerne til sand i munn og øyne, og ikke bare hos figuren.
...og så håper jeg på sol og varme, slik at jeg også kan få vist meg frem der jeg leker med bøtter og spader.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar