Sex, biler og kollektivtransport!

I håp om at mine facebookvenner hadde noen gode idéer om hva jeg kunne skrive om, så ba jeg om et tema. At det etter noen timer kun kom 6 forslag gjør vel at jeg heller burde gjort en selvransakelse over mitt sosiale liv, men siden jeg er altfor lat og har altfor dårlig selvinnsikt, så gidder jeg ikke å bry meg.

Men, man tar hva man har, eventuelt hva man får, og gjør det beste ut av det.

I dagens grønne politiske klima, så er det enkelte politiske fløyer som mener at vi burde ferdes mer kollektivt, som med tog, buss, trikk osv osv. Og tanken er jo god; dess flere mennesker man frakter pr enhet, dess mindre utslipp får man, og man sparer miljøet. At dyrehold er mer forurensende enn bilparken skal jeg ikke si noe om, men man burde vel kanskje introdusert den samme kollektivtanken i landbruket? En bonde forurenser mye mindre enn 10 små? Og hva med kjæledyrene? Hva med å ha statlig eide kollektivdyr, hvor man – med avgifter selvsagt (man er da i gNore) – kan leie en hund, katt, gris osv. Så slipper man dsse fryktelige historiene om kjæledyr som blir avlivet eller etterlatt fordi man skal på ferie.

Men altså, man skal gjerne ta bussen, eventuelt trikk, tog eller lignende, for å komme seg dit man skal. Særlig praktisk er det jo ikke med det kollektivtilbudet man har pr i dag. Man kan ikke forvente å komme i tide på jobb, om man i det hele tatt kommer dit, og bor man i for eksempel Sandefjord, så kan man i hvertfall ikke ta trikken. Skal jeg kjøre kollektivt på feire, så har jeg ikke råd til å ta ferie, ikke med det bøttelasset med unger som jeg har; for familierabatt får man ikke når man har over gjennomsnittet antall barn.

Et annet aspekt er det sosiale miljøet på for eksempel en buss. De pakkes gjerne til randen, og det er ingen krav il hygiene for å ta bussen, ei heller nasjonale standarder for mengde parfyme man kan klaske på seg før man går ombord i en velfylt buss. Personlig er jeg ikke overbegeistret for parfyme, og fjortisunger, som man jo ofte finner på bussen, sliter tydeligvis med luktesansen for om man forviller seg ombord i en buss som tilfeldigvis frakter unger til og fra skolen, så kan man få visse assosiasjoner til diverse lugubre tyske arbeidsleiere.

At man ikke har råd til varmt vann og såpe kan jeg faktisk akseptere, men likevel så burde man heller investert i (les; stjålet seg) en sykkel og heller brukt busspengene på en flaske lano for liten og stor. Man kommer seg likevel raskere frem på sykkel enn med buss, og man får trimmet seg litt, hvilket for enkelte pepsimaxdrikkere nok ville vært en fordel.

Så jeg kjører heller bil. Jeg kjører en gammel forurensende hitlerbil; Volkswagen. Ikke en boble, for da ville jeg ikke fått plass til ungene og alt rotet mitt. Bilen er en gammal lørje, som av ungenes venner karakteriseres som kul – hovedsaklig på grunn av seteplasseringen – og som nesten alltid beveger seg når jeg vil, ikke ulikt toget.

Jeg må innrømme at jeg ikke kan så mye annet om bil, enn hva jeg får med meg på Top Gear. Hva slags bil burde man kjøpe, hva er mest fornuftig i henhold til sine behov osv?

Selv kjører jeg Caravelle, også kjent som pinsevennbussen, smithebussen og lignende. Jeg er så ufattelig kjedelig at jeg liker store biler. Jeg skulle likt en større motor i min -94 modell 2.4 liter diesel, men man tar hva man får/har, og gjør det beste ut av det. For det er mange fordeler med en minibuss. Man får plass til mange fulle kvinner. Man får plass til mange barn. Man får plass til alle sine barn og alle deres ting, samt sine egne, og fortsatt ha plass til armer og bein. Og vil man ha sex i bilen, så er det meget upoblematisk og man unngår kramper på runn av uheldige stillinger.

Ofte, når jeg ser på Top Gear, så tar jeg meg i å ønske meg en kul bil. En med stor motor, liten plass. Folkevogn er jo greit nok det, men det er litt kult når man hører og ser BMW'ene svi gummi ut av gårdsplassen i nabolaget. Jeg klarer å lage hjulpsinn på grus og våt asfalt, men det er liksom ikke like kult – ja, jeg er litt barnslig når det gjelder slikt.

Utover det, så kan jeg si om BMW at jeg anser de som kjører BMW er noen av de mest irriterende menneskene på veien. Er de unge, så er de en fare for fotgjengere i boligstrøk og er de middelaldrende, så er de i tillegg en fare for sine egne barn i baksetet. Så med all respekt for meg selv, så går jeg nok for en minibuss neste gang også; med min bil, en Multivan, så kan jeg til og med slå setene ut til en stor seng, slik at mange kan ha sex samtidig. Veldig praktisk. Så BMW? Du kan sikkert kjøre fortere enn meg, men jeg kan ha det mer morsomt!

På varme sommernetter, så kan man jo velge å kjøre til festen, sove i bilen og kjøre hjem sånn etterhvert. Bakdelen er jo at enten må man ha med seg sovepose, og gjerne en ekstra kropp å varme seg på, for det er ikke så mange varme sommernetter lengre. Faktisk, så er det ikke så mye sommervarme i det hele tatt. I fjor gikk våren over til høst og i år, så kan det se ut som sommeren var ca midt i mai.

Jeg liker sommeren. Jeg liker at det er så varmt at jeg ikke orker noen ting, stort mer enn å være på stranden. Faktisk, så flyttet vi fra Ålesund til Sandefjord delvis på grunn av været. OK, det regner og blåser ikke like mye på Østlandet som på Vestlandet, men etter noen år med antisommere og en høst/vinter/vår som lignet altfor mye på sunnmørsværet, så begynner jeg å bli litt lei. Faktisk, så kan man undre seg på hva som fikk de første «nordmennene» til å bli værende når kulden slo til.

• Å, det var deilig med litt kulde etter en middels varm årstid. Fantastisk pent hvordan alt fryser til og man må drepe alt vilt for klær og brenne opp alt av trær i området for å overleve. Det gir liksom et avbrekk fra det å kunne sløve i sola der nede nærmere ekvator. La oss følge isen! Kjempelurt!
• Ja, og se! Jeg kan lage et smilefjes i snøen!

Idiotiske fortidsfolk. Og så vikingene da, som reiste tilbake! Etter at de herjet, plyndret og drepte folk og fe der nede i Frankrike og Tyskland, ja selv Italia tok de seg til.

• Nei, folkens nå får det være nok piker vin og sol. La oss reise hjem til sure kvinnfolk og kulda!
• Ja, og så kan vi lage smilefjes!

Idiotiske vikinger.

Så vokser man opp da, i den troen på at vinter er gøy; hvit jul, skiglede og peiskos, bare for å oppdage som voksen og gjeldstynget, at det faktisk er langt mer sludd, sørpe og klesvask, enn lek og moro.

Eneste fordelen med snøen er at man ser hvor folk har pissa, men med vannklosetter, så er det ikke lengre en nødvendighet med snø. Og den snøen som kommer ned nå, blir så fort grå og slushy, at man knapt nok ser hvor bikkjene driter. Dog, gul snø kan jo også brukes til å gi et mål på hvor godt hydrert man til enhver tid er: Jo gulere snøen er, jo mer bør man drikke – perfekt når man har fest.

Jeg tror at en av grunnene til at folk fant ut at vinteren var litt grei, var sex!

De bodde jo gjerne i det man kan kalle kollektiv, og kroppsvarme er jo en enkel måte å få varmet, ikke minst på grunn av friksjonen som gjerne oppstår under de rette omstendighetene.

På den måten sparte man sikkert en god del ved, og man fikk jo flere å varme seg på etterhvert. Med tanke på at testikler ikke trives altfor godt i varmen, så vil jeg tro at dette var fertile folk også. Litt trist for de som ikke var så heldige når det gjelder fysiske attraksjoner kanskje. Muligens her uttrykket kald skulder kom fra også? Man hadde jo sikkert en del forventninger knyttet opp mot sine evner i så måte, når man bodde så tett opp mot hverandre, og jeg vil tro at enkelte skilte seg ut på både den ene og andre måten, så prestasjonsangsten var nok tidvis stor.

Eller kanskje ikke? I et åpent samfunn hvor alle kjenner hverandre på alle måter, så var de nok få overraskelser man kunne by på, om det var som sengevarmer eller annet.

Nå i våre tider, er det jo gjerne media, idealer og myter som setter mange av de forventninger man har når man møtes. Mannsidealet er gått fra å tjene penger, banke kjerring og barn og ellers være sjef, til å kunne snakke om følelser, vaske hus, tjene penger, fikse bil, bygge hus, ha barnetekke og i tillegg være en oppmerksom og god elsker. Kvinneidealet er stort sett bestemt av den enkelte kvinne i forhold til den aktuelle partner, men de skal kunne velge om de vil være husmødre, karrierekvinner, eller begge deler – mest det siste. Det er veldig populært visstnok, dog ikke blant kvinnene selv. Men hva kvinner vil og ønsker, det vet de knapt selv.

Men altså, er man god nok? I hine tider, var det klare retningslinjer for hva man burde være flink til, avhengig om kjønnet pekte utover eller innover. Nå er det egentlig ingen som vet hva som er bra nok, men i forhold til det uttrykte politisk korrekte idealet, så er man god nok uansett hvor god man er, men det er det egentlig ingen som tror på. Så alle, i alle fall noen, går rundt med en stadig angst for å ikke kunne strekke til. Jeg tror nesten det var greiere før; da visste man i alle fall om man var en taper eller ikke. Nå vet man det ikke før man tilfeldigvis får høre at noen har sagt at noen mener noe om ens person. Eller at rommet plutselig blir stille når man forteller en vits.

Hva kan man så konkludere med?

Jeg har ingen anelse. Vi er her fordi våre forfedre var noen kåte tullinger uten særlige sosiale antenner. Sommeren er kald og vinteren er våt fordi min gamle bil sikkert forurenser like mye som en ku. Folk lukter vondt, og forventer at man kan være med i en tettpakket buss likevel og ser man en BMW på veien, så bør man gjemme seg.

...og vi kan lage smilefjes i snøen!