De eldre lider under streiken.

Mediene og ikke minst kommunene uttrykker nå bekymring over de eldres situasjon under streiken. Mange får ikke tilbudet de har krav på, og mange får ikke den pleien de trenger for å komme seg opp av sengen med alt det som hører til.

Kommunen er bekymret, eldre får ikke dusje, Jon støtter likevel streiken, må legge seg kl. 15:00 og får ikke stå opp om morgenen

"Ut ra helhetsbildet stilles det spørsmål til hvor akutt Statens helsetilsyn mener en situasjon må være før det gripes inn" skriver Ålesund kommune på nettsidene sine.

Jo, jeg har sympati for de eldre som stadig vekk blir lidende under manglende behandlingstilbud, men jeg blir også noe forbannet over bekymringsmeldingene fra kommunene og over oppslagene i media; hvorfor?

ordi pleiere; det være seg sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, vernepleiere osv osv, har så lenge jeg kan huske påpekt hvor uforsvarlig bemanningen er på de aller fleste institusjoner. Det meldes om eldre som ikke får dusjet, blir aktivisert, manglende medisinkompetanse for å nevne noe. Jeg har skrevet flere blogginnlegg om nettopp dette, bl.a. om moren til Anne B. Ragde.

Man trenger ikke å lete lenge før man finner historier om eldre som vansmekter hjemme der hjemmetjenesten nesten går med stoppeklokke, og i institusjoner der toaletter blir brukt som beboerrom, eller historier om feilbehandling, mangelende behandling osv osv.

Hør med hvilken som helst institusjon eller pleietjeneste, og jeg kan garantere historier som direkte er bemanningsrelatert fra de aller fleste.

Behandling? Visste man bl.a. at det ikke er krav til et fysioterapeutisk opplegg på sykehjemsinstitusjonene? Selv om man vet at "bevegelse er liv"; når man vet at et tilrettelagt opplegg med aktivisering og tett oppfølging av personalet vil forebygge psykisk og fysisk forfall. 

Kompetanse! På svært mange eldreinstitusjoner får nær sagt hvem som helst muligheten til å jobbe for å fylle opp for sykefravær og manglende rekruttering, fordi det er om å gjøre å fylle opp antall personale på jobb. Mange steder innføres det restriksjoner for å tilkalle sykevikarer fordi det skal spares, til tross for at man har maktet å spare penger ved å ansette flere.

Jo! Jeg synes ikke noe om at de eldre skal lide unødig på grunn av streiken, og jeg synes at fagorganisasjonene også burde sagt mye om bemanning, kanskje mer om det enn lønn. De ansatte blir da like forbannet utbrente og syke, selv om de skulle fått en tusenlapp ekstra i måneden - som vel forsvinner i prisstigningen likevel.

Jeg blir altså grinete når kommunene, og media, nå går ut og skaper antipati mot streiken, når det vi hører om faktisk er hverdagen til svært mange eldre rundt om i helsenorge; det være seg om de er i sykehus, hjemmetjeneste, sykehjem eller annet. Ta en titt i speilet og spør deg selv om dere synes at deres eldre pleietrengende har det godt nok med en pleier pr hver fjerde bruker - om man er heldig!

Til media: Kanskje dere burde nyansert artiklene deres en smule i forhold til hva som faktisk er hverdagen til de stakkars ofrene for streiken, og kanskje dere burde gjøre noen nyheter på hvordan dagens helsenorge faktisk fungerer i hverdagen - ikke bare de grufulle enkelttilfellene med tabber og faenskap, men også hvilken kamp de ansatte gjør hver eneste forbanna dag for at deres klienter skal ha det best mulig med de smålige ressursene de har tilgjengelig.

Til dere som synes de streikende er slemme og burde ta til takke med det de har fordi de visste hva de gikk til etter utdanningen: Vær vennlige å stikk hodene i toalettet og trekk ned.

Til slutt, litt om fagorganisasjonen NSF og deres "kamp" for sine medlemmer.

Jeg er ikke fagorganisert. Jeg synes organisasjonene har gjort altfor lite med tanke på kampen for kompetanse og bemanning, og streikene fører sjelden eller aldri frem fordi det gjerne blir innført tvungen lønnsnemd. NSF er en tafatt og ubrukelig organisasjon som snakker på metanivå uten å ha rotfeste i den hverdagen medlemmene deres har.

Den gangen jeg var student, så startet sykepleierstudentene en lansdsomfattende aksjon for bedre lønn. Vi snakket med NSF den gangen, men så langt jeg kan huske fikk vi aldri noen offentlige støtterklæringer fra organisasjonen; et kort søk på sykepleien.no gir ingen resultater. 

Da aksjonen ble avsluttet, og vi hadde fått et tilfredsstillende resultat i forhold til de krav vi satte den gangen, ble det gryntet frem at det var urettferdig at nyutdannede sykepleiere skulle tjene mer enn de allerede ansatte. Dette ble som forventet utjevnet etterhvert, men det sier litt om hvor elendig organisasjonen jobber inn mot medlemmene sine. 

Aksjonen vi gjennomførte, er faktisk en aksjonsform som virkelig har en effekt, og som man ikke kan innføre tvungen lønnsnemd på. Den setter reell kraft bak kravene, og det er ikke en dritt arbeidsgiver, eller Staten kan gjøre noe som helst med. 

Så min oppfordring til våre dagers studenter, og også fagorganisasjoner: Søk ikke jobb eller ta ekstravakter i helsevesenet før lønna er akseptabel. 

Men også: Vi trenger et system der bemanningen står i forhold til brukernes reelle behov, hvilket kan gjøres ved at man får innført gode pleiediagnoser som setter krav til ressursbruken og en lov om minimumsbemanning per bruker som står i forhold til hvilke pasientgrupper som institusjonen til enhver tid har ansvaret for. 

Dermed kan man også bedre dokumentere det reelle institusjons- og ressursbehovet helsevesenet faktisk har, og ikke basere det på på hva økonomene fra BI synes er riktig i forhold til budsjettene.

Så "kjære" NSF. Som et av landets desidert største fagorganisasjoner, så er det kanskje på tide å fokusere mer på de praktiske forholdene i dagens helsevesen og mindre på "varme hender" og åndelig pisspreik. Etikk må også baseres på ressursbruk!