Skrivesperre og jobbens sommerfest.

Edru på fest!

(Bilde "lånt" fra facebook. Ansiktene er sensurert av meg)

Så sitter man her en søndags morgen...

...og prøver å finne inspirasjonen til å skrive noe, i alle fall for meg, morsomt. Jeg har allerede greiet ut om ingenting, og konkludert med at ingenting er ingenting og dermed kan det ikke være noe som heter ingenting, og begrepet burde dermed legges vekk fra språket. Så ingenting kan jeg liksom ikke skrive om lengre.

Noenting kunne jo vært greit å skrive om, men jeg er litt avhengig av et tema og så kan jeg heller gjøre mer eller mindre vellykkede digresjoner som ikke alltid har noe særlig med temaet å gjøre, men det gjør ikke så mye. Jeg liker digresjoner, og det er noe av moroa med å snakke med fulle folk, for mer enn ofte er det ingen sammenheng mellom før og etter pustepausene.

Forrige helg var jeg på sommerfest, og jeg var meget usammenhengende, så når jobben arrangerte sommerfest denne helgen, så konkluderte jeg med at edruelighet var et relativt fornuftig valg. Det er på mange måter ganske morsomt å være edru på fest – dog på mange måter ikke, for det er faktisk ganske deilig å ikke skjønne at det som blir sagt er fullstendig vrøvl. Nå liker jeg veldig godt vrøvl, men fyllevrøvl kan være ganske slitsomt når man har bevisstheten intakt til enhver tid, så neste gang tar jeg meg nok et aldri så lite glass vin.

Men det skal sies, at det var fryktelig hyggelig å være sjåfør til en gjeng berusede kvinner som betalte turen med gode klemmer. Jeg liker gode klemmer, særlig av kvinner, så akkurat det aspektet gjør at man absolutt burde vurdere å være sjåfør flere ganger, men det kan jo være at jeg klarer å sjarmere meg til noen klemmer selv om jeg ikke kan være til noen praktisk nytte for noen. Det er da lov å håpe i alle tilfelle. Jeg liker klemmer.

Noe av det morsomme med å være edru på fest er at man får med seg ganske mye, og man kan til og med huske det man får med seg. Det er jo et absolutt pluss. En spesielt hyggelig ting jeg fikk med meg i helgen var et skikkelig rumpeklask. Jeg liker rumpeklasking bortimot like godt, tidvis bedre, enn jeg liker klemmer, og det er noe med å se pene kvinner rise hverandre – alternativt en kvinne ise en annen, og selv om dette kun var et enkelt klask, som hørtes godt over drittmusikken som kvinner spiller, så kan man jo bare leke videre i hodet sitt. Det gir sikkert bilder i mitt hode som ikke nødvendigvis faller i aller beste jord hos de aktuelle aktørene, men denne gangen var jeg i det minste uskyldig i handling. Det er ikke alltid.

Musikk ja. Herregud så mye grufull musikk som lages, og som spilles på fest. Herregud så forferdelig lite motiverende det er å hoppe rundt til slikt møl; særlig når man er skikkelig taktløs i bokstavelig forstand og har i overkant sperrer mot å bevege seg til musikk blant folk. MEN! Det er ganske gøy å se på. Særlig når man i mitt yrke har kolleger som i all hovedsak har pupper. Når eierne av puppene hopper, så kan man tidvis få Baywatch-flashbacks; musikken er jo minst like dårlig som skuespillet, og dansen er ikke akkurat av høyeste kvalitet med x antall enheter alkohol under BH'en. Jeg liker pupper minst like godt som jeg liker klemmer og rumpeklasking – jeg er mann! Jeg har rundet 40 og er for gammel til å late som noe annet enn at jeg, bortsett fra sport og øl, liker de typiske ting menn liker.

Kvinner og TV, gjerne kombinert, og ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. I tillegg liker jeg rock. Jeg liker ikke popmusikk, med visse unntak.

Så når jeg er edru på fest, så liker jeg å sitte slik at jeg hører minst mulig og ser mest mulig. At jeg da kan fremstå som en festbrems for så være; jeg er for gammel til å bry meg. Men neste gang, så får noen andre kjøre!