tirsdag 25. januar 2011

Ingenting

Jeg må jo bare dele denne. En tekst jeg skrev for noen år siden, som jeg ble ganske så fornøyd med:


- Hva tenker du på?
- Ingenting.

En kjent, relativt kort samtale i mange sammenhenger, eller "-Hva har du gjort i dag?", "-Ingenting.", som er like kjent. Noen ganger et symptom på at noe ikke helt stemmer i det mellommenneskelige forholdet, andre ganger sannheten og atter andre ganger er "ingenting" faktisk et synonym med at "Jeg har studert på hvor langt tærne mine kan strekke seg fra hverandre, og hvordan dette kan ha en sammenheng med de fysiske forholdende som gjorde skapelsen av universet mulig, og hvor mange ganger jeg kan strekke tærne mine i forhold til hvor ofte jeg tygger en tyggegummi til den mister smaken, uavhengig av merke, størrelse, eller form.", hvorpå den andre parten har begynt å tenke på hvorfor i all verden det finnes et langt hår på armen, sort sådan, blant alle de andre korte lyse hårene som er der. Kanskje det er et tegn på sykdom? - en kan aldri vite.

Ingenting er faktisk særlig interessant å fundere over, for med en gang man stiller seg spørsmålet: "hva er ingenting?" - så gjør man ingenting til noe, og det er det jo egentlig ikke, og dermed så er det helt tåpelig å stille spørsmålet i utgangspunktet. Men fordi man så ofte bruker ordet i det daglige, så har det jo en betydning for oss, og dermed er det faktisk noe - hvilket det ikke er - og dermed er det hele ganske så forvirrende, og langt mer morsomt å fundere over hva som er meningen med livet og sånt. Ingenting beskriver noe som ikke er, men det som ikke er kan vel egentlig ikke beskrives, og dermed så eksisterer ikke ingenting, det vil si at det er ingenting som er ingenting, og videre kan ingenting ikke vurderes på noen som helst måte. Dermed blir egentlig hele denne tankerekken absurd, fordi det dreier seg om ingenting, hvilket ikke er noe, og da kan man vel egentlig trekke den konklusjonen at jeg nå faktisk tenker på ingenting og dermed kanskje jeg er død. det er jeg forhåpentligvis ikke og klyper meg i armen(selv om det egentlig er et knep i drømmen, som faktisk fungerer) på at den påfølgende smerten faktisk beviser det  at jeg lever, og er noe. Jo da, alive and kicking, hvert fall i den form jeg er vant med, men sikker kan man jo aldri være.

Ingenting må derfor være noe, i alle fall med den måten vi bruker ordet. Det beskriver a) noe totalt uinteressant, b) noe helt privat, som vi synes er flaut å si, som for eksempel at statsministeren er en sabla kul fyr, c) en er for beruset til å gjøre rede for seg, d) en har hatt et emosjonelt blackout som følge av kollapset av en nærliggende stjerne som sendte akkurat i din vei en stråle av akutt kjedsomhet for tilværelsen (omtrent som utredningen av forholdet mellom sauers påvirkning av kuer dersom de ikke befinner seg i nærheten av hverandre), e) en tenårings fornuftsmessige hjernefunksjon, f) viktigheten av disse ord i den store sammenheng, g) viktigheten av en politikers ord på TV/radio/avis, eller annen form for medium som faktisk når ut til det folket politikeren til enhver tid skal representere, h) viktigheten av den samme politikers ord uansett sammenheng, i) mine barns lydighet når det virkelig gjelder, som for eksempel leggetider, måltider, leksetider eller andre tider, j) menns interesse av gardiner, k) menns interesse av handlingen i en erotisk film, l) menns interesse av ting som faktisk ikke på noe tidspunkt ikke leder til en eller annen form for erotisk virksomhet, passiv, eller aktiv, bortsett fra den enkelte manns spesielle interesse, det være seg fotball, bil, skru sammen hyller fra pakk-sammen-feil-deler-varehuset, seg selv eller lignende, m) kvinners tankegang - i følge enkelte menn, n) menns tankegang - ifølge enkelte kvinner, o) menneskers tankegang - ifølge katter, mus, mygg og andre levende vesener som gir blaffen, p) plassen til en tilfeldig funnet skrue, q) nirvana, r) meningen med livet -som for enkelte er nirvana-  for en suicidal person, for en tifeldigist (hvilket egentlig er et ikke-eksisterende ord, men som av samme grunn passer bra her), eller en innbitt ateist, s) prbleplupp (hvilket kan være noe, men ikke her), t), u) forklaringen på en situasjon er svært latterlig, og som kan medføre mye uønsket latter mot egen person, v) en ekstremt dårlig kunstner før han/hun blir berømt, w) tanker en ikke tenker, x) barns risikovurdering, y) hva jeg mener om gleden av å vite hvordan en motor fungerer, z) hva som kommer etter z i det engelske alfabetet, æ) hva som vil stå her i en eventuell engelsk oversettelse, ø) den reelle nytten av å bruke mangfoldige økonomiske midler på å ta livet av et annet menneske, framfor å bruke mangfoldige økonomiske midler på å gjøre livet til en bedre verden å bo i, å) hva vi egentlig vet!
Dette er selvsagt mine subjektive vurderinger av hva ingenting kan være, eller ikke være….hei! der kom Shakespeare! jøsses, det var noe uventet, i denne sammenhengen, men så skrev jo fyren "much ado about nothing", hvilket så visst har en sammenheng her likevel. Tilfeldig? hm. Nok om det. Av vesentlige ting så dreier ingenting nettopp om ingenting, men også om ting en faktisk ikke kan forklare, av ulike årsaker. At vi har et ord som beskriver ingenting, sier vel kanskje noe om vårt samfunn, at man faktisk kan gå en hel dag å gjøre ingenting regner jeg med er ganske fantastisk, når man ser på det fra utsiden. Når det er naturlige årsaker som ligger bak, så er det vel greit, men når en lys, levende, oppegående person, med alle sanser, intellektuelle funksjoner og så videre intakt, så er det faktisk helt utrolig at en kan gå en hel dag, ja ofte en hel sommer og til og med lengre, uten å gjøre noen ting, eller gjøre ingenting. Utrolig stemmer vel, for ingen tror vel på at du faktisk ikke har gjort noe, men en nikker i takknemlighet over at det høflige spørsmålet ikke utartet seg til å bli et langt foredrag om størrelsen på den fisken den andre personen fanget mot nær sagt alle odds, langt inne i en skog en ikke en gang kan klare å oppdrive den minste, bitte lille, fillete interesse av å vite noe som helst om. Men stort sett så er faktisk mange  faktisk veldig glade for å fortelle om sin interesse, uansett om andre river av seg lemmer i kjedsomhet, hvilket er fryktelig irriterende, når en prøver å fortelle om noe interessant.

Så hva er egentlig ingenting? La meg si det slik: finnes det egentlig noen som bryr seg? Bortsett fra meg? Tror ikke det, hadde det vært det så ville det vel vært skrevet om det i tabloidene. Det kunne jo ha vært interessant å tatt det med om sommeren, da det etter sigende ikke skjer noe likevel, men på den annen side så skriver vel tabloidpressen stort sett om ingenting. Det ubehagelige er vel i denne sammenheng at det faktisk er tabloidene som selger, men det er vel bare symptomatisk i forhold til at folk ofte gjør ingenting, og da er det jo greit å lese om ingenting, slik at en ikke blir forstyrret mens man gjør det. Nå skriver vel tabloidene fryktelig mye om, sex, vold, drap, mord og andre artige ting, og alle er vel enige i at i alle fall så er sex, svært viktig (spesielt i følge tabloidene), i det minste så er det ikke ingenting. Og dersom man da tenker over det jeg nettopp har sagt, så blir det hele bortimot vulgært, kanskje til og med morbid. Det som er vittig er at mange mener at barneunderholdning er blitt innholdløst (og dermed handler det om ingenting?), og at dette er svært kritikkverdig, men når ungene kommer inn mens man holder på med ingenting, og de spør hva dere gjør, og en svarer som sant er "Ingenting!", så er det vel ikke rart at det nettopp er ingenting som virker tiltrekkende etter hvert? Av ingenting er dere kommet, ingenting skal dere gjøre og til ingenting skal dere bli. Kjempevittig.
Jeg tror egentlig at det er ingenting som heter ingenting, og at begrepet derfor er en eneste stor motsigelse uansett hvordan man ser på det, men det må selvsagt funderes over før man helt skjønner noen ting av ingenting, som er ingenting, hvilket det ikke er.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar