Mine drømmer om den norske pleieomsorgen

Det diskuteres heftig i avisene, da kanskje særlig i vg.no for tiden - vg har jo begynt sin nasjonale angrepskampanje mot norsk helsevesen. Helt på sin plass ja, men jeg savne en noe balansert journalistikk, som tar debatten på alvor og ikke en som bare skal selge aviser og som stjeler kommentarplass på nettsidene. Jeg heier faktisk på VG her, men som sagt, man blir litt deppa over å lese om alle som dør, glemmes og sendes som pakkepost.

Jeg skulle gjerne sett en løsningsorientert debatt omkring vår nasjons eldreomsorg. Hvordan vil vi ha det, og hvordan kan vi få det slik? Når debatten kommer opp, skylder stortingspartiene på kommunepartiene, og man slenger ut fagre ord om tæring etter næring, innsatsstyrt finansiering, lov om helsehjelp, prinsipper, teorier og så videre. Joda, vi trenger slike debatter også, men hvor er den debatten som tar brukerne på alvor? Da tenker jeg ikke bare på pasienter, beboere og klienter, men også de ansatte; pleierne og de driftsansvarlige.

Som eksempel kan man se på barnehagene: De har regler for hvor mange ansatte det skal være pr barn, og hva slags kompetanse disse skal ha. I eldreomsorgen finnes ikke et slikt reglement; kun anbefalinger, som ikke tar til høyde for individuelle pleiebehov hos den enkelte bruker. Vi husker jo stoppeklokkedebatten som gikk i hjemmetjenesten i ulike kommuner for en tid tilbake - hvordan kan man finne en standardtid for pleien? Det avhenger av kompetansen til pleieren, kjemien med brukeren og brukerens behov og ønsker.

Det er ikke kompetansekrav til pleierne utover at visse oppgaver skal gjøres av ansatte med en viss kompetanse, men det er ikke alltid at disse er på jobb, fordi ikke ale turnuser tar til høyde for hvem som er på jobb, bare at det er nok folk, særlig gjelder dette ved sykefravær, noe det er ganske mye av i eldreomsorgen.

Jeg har en drøm!

...om et lovverk som sikrer et minimumskrav til et gitt antall klienter, og et lovverk som sier noe om bemanning i forhold til pleietyngde og funksjonsnivå. Jeg drømmer også om en finansiering fra sentralt hold som tildeles kommunen i forhold til den enkelte klients diagnostiserte pleiebehov, for på denne måten å sikre at eldre med pleiebehov får dekket sine rettigheter om nødvendig helsehjelp, uavhengig av kommuneøkonomi generelt. Driften av helsetjenestene, institusjoner, hjemmetjenester osv, står kommunene selv ansvarlig for. På denne måten fjerner man ikke lokal styring, men styrker evnen og samtidig kravet til forsvarlige helsetilbud. Via samhandlingsreformen skal dette ikke være en utopi å kunne få til.

At pleiestaben på denne måten i større grad kan sikres en noenlunde forutsigbar og trygg arbeidshverdag, er også en mulighet.

Jeg har en drøm om krav til kompetansebygging innenfor de felter en enkelte pleie-og omsorgstjenesten forholder seg til. Obligatorisk undervisning og revitalisering av kompetanse, tuftet på sentrale føringer. Dette kan man bruke internt personell til, og behøver ikke å koste all verden, om man har en gruppe interne undervisere som kan bruke ny kunnskap i sammenheng med lokale erfaringer og realiteter.

Jeg har en drøm om et system som sikrer nødvendige ressurser til det arbeidet man er pålagt å utføre, når dette arbeidet faller utenom de daglige rutiner; som f.eks. palliativ behandling i hjemmet, eller i forhold til akutt sykdom, uten at dette belaster den enkelte enhets økonomi på bekostning av det eksisterende tilbudet. Når det leies inn fastvakt for et døende menneske, eller et menneske med et forbigående økt pleiebehov, så burde ikke dette belastes enhetsøkonomien, men komme som et eksternt tilskudd for en viss tidsperiode inntil annet vedtak foreligger.

Jeg har en drøm om at pleiestabens faglige anbefalinger får konsekvenser for dersom de ikke blir hørt, slik at dokumentasjonskravet blir fulgt opp med vilje og en følelse av nytteverdi.

Jeg har en drøm om at fysikalsk behandling og ergonomisk oppfølging er en rettighet alle brukere av pleietjenesten har, og at beboere i institusjoner med høy pleiefaktor har rett på aktivisering utover det grunnleggende pleiebehovet.

Jeg har en drøm om at politikernes fagre ord og lovnader ved valgene blir fulgt opp med krav om etterfølgelse, slik at vi slipper tåpelig valgflesk og løgner. Som en kontrakt mellom valgvinnerne og velgerne, som ved brudd vil få konsekvenser i forhold til styringsrett. Dette vet jeg er en utopi.

Min drøm er altså at jeg og mine kolleger kan gå på jobb vitende at brukernes og egne rettigheter, plikter og krav følges opp med adekvate ressurser.

Min drøm er altså å kunne være på jobb uten å måtte si "vent litt", eller "det har jeg dessverre ikke tid til" når mine klienter ber om ting som jeg tar for gitt i min egen hverdag.

Min drøm er altså at jeg og mine kolleger kan gå hjem fra jobb med en følelse av å ha strukket til, og kunne slappe av uten å hele tiden ha tanken om at "det skulle jeg ha gjort".

Min drøm er altså at de eldre med behov for pleie og omsorg, opplever mer av det siste og har behov for mindre av det første.

Så vesle politikerdust. Hva blir det til?

Demente Tor (79) frøs i hjel - ingen overraskelse desverre

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10069362

Alle institusjoner, det være seg sykehus, sykehjem, eldresenter osv osv, har redusert bemanning på natten, naturlig nok. Det skjer jo som oftest ikke like mye på natten som på dagen, og det er slik det skal være. eg har jobbet ved et relativt velbemannet sykehus, og også der har pasienter stukket seg vekk og noen ganger med uheldige konsekvense. Jeg har sågar opplevet å komme inn på rom der pasienten har dødd iløpet av de to-tre timene det var gått mellom tilsyn. Ingen særlig god oppevelse egentlig.

Men til eldreomsorgen: Slike historier som artikkelen forteller om kommer ikke som noen overraskelse på noen i helsevesenet, og det er flere av oss som har påpekt en lange rekke faremomenter i forhold til beredskap på natt. Jeg er selv nattevakt på 12. året, og har vært i mange diskusjoner omkring antall nattevakter, og beredskapen på nattestid. Svaret man får fra nærmeste leder er som oftest: "Jeg ser det, men jeg får ikke midler til det." Og svaret man får fra ledelsen høyere i systemet er stort sett svada, og det koker alltid ned til økonomi. Greit nok.

Det er et misforhold her. Mellom de forventninger vi har til de offentlige institusjonene, de forventningene vi har til prinsippene rundt menneskeverd og -respekt og hva som er praktisk mulig. All den tid det er mennesker det dreier seg om, så vil det skje uhell; vi kan ikke sikre oss mot alt mulig. Som i denne historien:

 Jeg tolker Tor som en relativt velfungerende mann, men muligens begynnende dement, som av en eller annen grunn (og der er mange av de - samlebetegnelsen kalles "akutt forvirring"), fant det fornuftig å klatre ut av vinduet sitt og desverre endte opp med å fryse i hjel. Problemet synes å kunne vært unngått med en nattevakt.

Joda, godt mulig utfallet kunne blitt annerledes med en nattevakt, men ikke nødvendigivs. Det går på natten ikke sjelden 2-3 timer mellom hvert tilsyn. Tor kunne gjerne ha vært ute i 2-5 timer før han ble funnet uansett; jeg sier ikke at fraværet av nattevakt forsvares av dette, men at problemet er langt mer enn manglende personell.

Det er en rekke begrensninger på hva helsepersonell kan gjøre i forhold til overvåkning; at vi åpner døren og fysisk går inn til beboere er helt greit. At man innstallerer et alarmsystem som varsler når beboeren berører gulvet av en elller annen grunn, eller at det er alarmer på vinduer og dører, det er ikke greit - da må det bl.a. fattes vedtak om samtykkekompetanse og ikke minst er det snakk om  økonomi.

Det er en lang rekke regler som sier noe om låste dører, selv i en tid der teknologi enkelt kan ivareta brannsikkerhet.

Så er det snakk om verdighet: Man skal være rimelig sikker på at en person ikke vet hva han/hun vil, eller i stand til å ta vare på seg selv, eventuelt vurdere konsekvensene av sin adferd i forhold til sin situasjon, før man går inn med tvangsvedtak, eller overvåkning. Jeg opplever brukere som ikke ønsker tilsyn om natten fordi de blir vekket og jeg har opplevet de som er blitt livredd for denne ukjente fyren som sniker seg rundt på natta - gjerne samme person.

Jeg har gjennom mange år som nattevakt påpekt at sikkerheten er potensielt dårlig for pasientene om nettene; at man ikke har muligheten til å holde kontinuerlig oversikt av alle er en sak, men dersom det skjer akutte tilfeller eller ndre personellkrevende hendelser, så vil det være en lang rekke brukere som ikke får tilsyn på lang tid, fordi man opererer med minste minimumsbemanning hvilket i hovedsak går mer på fysiske omgivelser, enn hvilke pleiebehov brukerne har, eller hvor mange de er.

Jeg takker avisene for at de setter fokus på tilstandene rundt omkring i gNores helsevesen, men jeg etterlyser en noe balansert journalistikk. Når tilfellet Tor dukker opp, så hadde det vært fint å vite mer om bakgrunnen til at bemanningen var som den var, og om det var noen spesiell grunn til at disse trengte døgnkontinuerlig bemanning.

Jeg etterlyser også i denne sammenheng, intervjuver fra politikere og styreadministratorer, om hva som kan gjøres. Hva sier fagforbundene? Hva sier de som kan gjøre noe som helst med saken? De er vel mer interessante å høre fra enn oss som skriver i kommentatorfeltet?

...og ikke minst et ord fra Jensemann om hans gylne eldreomsorg - eller er det greit at det glimrer uten å være gull, Jens?

"- Nei, det kommer ikke til å skinne av eldreomsorgen. Det jeg har sagt er at vi ikke kommer til å gi skattelette før det skinner av eldreomsorgen. Det er mange store og uløste oppgaver her. Ikke minst blir vi, om ikke så mange år, over dobbelt så mange eldre over 80. Vi må bruke store penger, sier Stoltenberg."
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=594681

Jeg føler på gikta at det kan gå lang tid før skattelettet kommer.

Bakovervendte barn i bil? "Ja!" sier jeg

(Foto: tv2.no. Min bil er ikke så nye som dette)

 

http://www.bt.no/nyheter/okonomi/--Babykos-feilinformerer-2654255.html#.TzogqlFlySo

"Butikken Babykos AS på Kokstad i Bergen reklamerer i en rekke annonser for at forovervendte barneseter er tryggere enn bakovervendte seter. Det skriver Trygg Trafikk på sine hjemmesider.
I flere av annonsene konkluderer barneutstyrsbutikken med at bakovervendte seter fører til «større fare for kollisjon». Trafikkmedisiner Inggard Lereim mener dette er livsfarlig feilinformasjon.
- Dette er den mest villedende markedsføringen av barnesikringsutstyr vi har sett, sier direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk."

Jeg har riktignok en relativt stor bil; en Caravelle multivan. Gammel og lunefull, riktignok, men når den virker, så er den en nytelse for en familiemann (evt -kvinne). Plass til det meste av barn og bagasje, sykler, akebrett og strandsaker, ja hadde jeg vært en ivrig griller, så kunne jeg ha lempet med meg en passelig stor gassgrill med beholder, samt stoler bord og kjøleskap, og likevel hatt plass til barna - så det så!

Men til saken. Bakovervendte seter. Da jeg kjøpte bilen, så var jeg rimelig skeptisk til at tre av setene var bakovervendte. Plassen mellom setene var formidabel i forhold til min tidligere Caravelle der begge stereadene bak var forovervendte, men hva med bilsyke og grinete unger?

Vel, alle mine mistanker ble gjort til skamme. De bakovervendte setene er favorittplassene til de samme, tidvise misfornøyde kranglefantene, og bilsyke blir de ikke mer enn tidligere. God, luftig plass mellom setene, og muligheten for småtrolla til å kommunisere mellom kranglene, gjør at reisene våre er langt mer behagelige enn tidligere. En tur fra Sandefjord til Glomfjord, da riktignok med bare to barn med, var helt fantastisk; ingen diskusjon om hvor grensene for "min" plass på setet, og de kunne til og med spille spill på foldebordet mellom setene.

Sutrete barn i bil er en del av hverdagen. Det får man som forelder bare forholde seg til og evne å overse mas. Den gang da jeg kjørte sedan, så hadde jeg barnesetet bakovervendt mot førersetet, eller bedre: I førersetet. Der nådde jeg enkelt avkommet når hun mistet flaske, kjeks eller gudene vet hva, fremfor å skulle strekke meg enda lengre bak. I tilfelle airbag, så er dette faktisk ganske enkelt å slå av på de fleste biler, og den voksne, passasjer som fører, har mye bedre tilgang på barnet. Men uansett slik eller sånn, så har føreren av bilen plikt til å følge med på trafikken, ikke i det som skjer i bilen.

Egentlig burde alle bakseter vært bakovervendt, oppstår det noe å bekymre seg for, så bør man uansett stoppe bilen med en gang, for om de er snudd den ene eller andre veien. Forovervendte barn, og også voksne, er mer utsatt for nakkeskader, selv ved "normale" hurtigstopp, også etter barnesetealder. Flere bilfabrikanter prøver å utvikle biler der alle sitter med ryggen mot kjøreretningen, så det er vel noe i det Trygg Trafikk  hevder.

Det produsenten indirekte sier er jo faktisk at barn ikke har noe i bil å gjøre, eventuelt ukonsentrerte bilførere...

Voldtekt av sovende - ikke så ille?

 (Statsadvokat Hugo Henstein. Foto: Ragnhild Gustad nordlys.no)

I dagens VG, 12. februar, finner man statsadvokat Hugo Henstein menende at voldtekt der offeret sover, passende kalt sovevoldtekter (et begrep jeg skal komme tilbake til), ikke bør straffes like hardt som voldtekt av våkne og bevisste.

En av sammenligningene Henstein kommer med er: "Det er forskjell på en som banker opp, eller truer med å banke opp, en kvinne for så å voldta henne, og en som tar seg til rette nå en beruset kvnne har sovnet i sengen hans."

Jodda, det er jo en forskjell. Til sammenligning, så kan vi jo gjøre det samme med drapstilfeller; Sover offeret når han/hun blir drept, så er det en forskjell i forhold til når offeret er våken. Om innbrudd skjer når offeret sover, eller ikke er hjemme, så burde gjerningsmennene få straffelettelser for å ha utvist hensyn nok til offeret med å vente til kysten var klar.

Jeg synes dette er helt genialt. Man kan bare sjenke og dope ned potensielle offere, så er det ikke så ille.

Men, så: "sovevoldtekter"? Nå er det jo ikke den sovende som voldtar, men den av de involverte som er våken, faktisk. Men, dersom nå Henstein etter en fuktig kveld våkner med en merkelig følelse i rumpa - bare for å poengtere at det er ikke bare kvinner som blir voldtatt, så er dette en såkalt sovevoldtekt, og gjerningsmannen/-kvinnen bør få slippe billigere unna, fordi han/hun var hensynsfull nok til å vente til Henstein hadde sovnet.

Voldtekt brude vel defineres som voldtekt, og man kan sikkert diskutere rammene og forholdene rundt selve voldtekten, men voldtekten i seg selv, bør straffes likt - etter mitt syn da.

Kutte i sykehjemsplasser? Kutte i skolen? Nå skal det spares!

"Spare penger, 

ja nå skal vi spare penger

trallallallallala osv"

http://www.sb.no/nyheter/kommunen-kan-kutte-opptil-11-sykehjemsplasser-1.6761426

Paradokser er kjempegøy, synes jeg. Jeg elsker motsetninger og kontraster, kontroverser osv osv. Jeg har sansen for det provoserende og det intelligent utagerende, gjerne litt fandenivoldske, ironiske og sarkastiske. Men, det må gå litt under prinsippet så lenge det ikke går utover uskyldige, og det er ofte en litt vanskelig balansegang, jeg skal innrømme det.

Sandefjord har nylig oppført et nytt sykehjem, og planene var vel relativt klare for å få noen nye senger i sykehusbygget, da i forbindelse med lokalmedisinsk senter, som dessverre ikke har hatt den helt store bevegelsen i de rent praktiske utførelsen av diverse planer, som jo da mitt parti Høyre gikk til valg på. Misforstå meg ikke; Høyre er det partiet som står mitt hjerte og min hjerne nærmest – og som en altfor lite deltagende part i helse-og sosialutvalget, så har jeg også fått et lite innblikk i hvor vanskelig det faktisk er å få til ting. Det er fryktelig mye man skal forholde seg til, og fryktelig mange munners meninger å mette, både internt og tverrpolitisk. Nok om det.

Nå leser jeg altså i Sandefjords Blad at det letes etter 72 millioner, og man ser jo at skolene som er så velbemannet i forhold til de utfordringer den står ovenfor; det være seg utagerende elever, individuelle planer, vanskelige arbeidsforhold osv osv antakelig må lide på bemanningssiden. Én lærer på 40 elever burde jo sikkert kunne gå an om man pakker elevene godt sammen slik at de ikke rører for mye på seg.

De nye sykehjemsplassene ser også ut til å ikke bli fullt så mange som man først har sagt, fordi man har jo ikke råd til de. Og sykehjemmene som er så velbemannet i forhold til de utfordringer de står ovenfor; det være seg utagerende brukere, individuelle tiltaksplaner, vanskelige arbeidsforhold osv osv, må vel også lide på bemanningssiden. Én pleier på en 20-30 brukere burde jo kunne gå an, særlig når man har et så nytt og fint bygg som Kamfjordhjemmet (der undertegnede for tiden jobber).

Og Helsesøster trenger jo strengt tatt ikke være tilgjengelig på skolene annet enn ved vaksinasjonsprogrammene, som vi sikkert kan vurdere å kutte litt på; de elevene som ikke liker sprøyter bør få slippe for eksempel - og strengt tatt så er vi jo såpass mange folk i Sandefjord, at noen sykdomsbrudd sikkert bare kan lette litt på trykket, både på barne- og oldingsiden av skalaen. Det er jo ikke slik at de generer særlig med inntekter før og etter arbeidsfør alder. Faktisk, så er jo barn og pensjonister utgiftsposter, så innsparing i helsepersonell generelt vil jo kunne indirekte medføre ringvirkninger i innsparinger ved naturlig livsavgang. Og hva skal vi med helsesøster? Vi har jo foreldre, leger og lærere som kan ta seg av alle de spørsmålene de unge har omkring sin kropp, og hva far, mor, onkel eller naboen gjør med den. Pytt pytt.

Og en dårlig bemannet kommune, med et labert helse- og utdanningstilbud vil kanskje føre til at ikke fullt så mange vil bo i kommunen? Om man så da bygger ut forretningsvirksomheten både i sentrum og i forstedene, så vil man tiltrekke handlende innbyggere fra omkringliggende kommuner, uten å ha den generende utgiften med å ha de boende i vår kommune.

Hva skal vi egentlig med offentlige skoler? Det er jo tross alt foreldre som vil ha barn, stort sett, og det er jo i bunn og grunn deres ansvar å sørge for barnas utdanning, så hvorfor ikke la foreldrene ta seg av utdanningen etter evne. Og har man ikke evner til å lære ungene sine noe, eller penger til å sende de på privatskole, så kan man jo også la være å få barn – for de er jo som sagt bare en økonomisk byrde inntil de kan begynne å jobbe, og det tar jo gjerne en 20 – 30 år.

Nå skal jeg ikke fremstå slik at jeg tror AP og SV ville ha gjort tingene så mye bedre ved makten. Regjeringen, med Jensemann i spissen sa vel noe slik som at "Det skal skinne av eldreomsorgen!", og Fru Halvorsen har jo hatt stor suksess med å få innført utdanningspartiet SVs skolepolitikk inn i vår hverdag.

Nei, jeg tror ikke sosialistene og vinglepartiene i midten har all skyld, for det uføret som mange opplever i skole og helsevesen er et tverrpolitisk ansvar. Å skylde på hverandre hjelper ingen (selv om jeg har nyss gjort akkurat det, men jeg henviser da til åpningen av innlegget), for det som mangler – etter mitt skjønn – er langsiktighet i norges utdannings- og helsepolitikk. Det nytter ikke å tenke fire år av gangen, vi må tenke 10-20 og 30 år fremover, og vi må investere i fremtiden, for regningen ved å spare seg til fant er det de fremtidige generasjonene som må betale, der de står med falleferdige offentlige bygninger, en utdatert infrastruktur osv.

I samme avis leser jeg om at pleiepersonellet nå har tatt etter legene i arrogant adferd i møtet med brukere og pasienter; vi oppfører oss ikke bra nok. Riktignok gjelder denne artikkelen sykehusene, men jeg tror nok at vi i kommunehelsetjenesten kan være bra frekke i kjeften vi også. 

Jeg for eksempel har jo godt i lære på sykehuset, og tatt med meg mine kunnskaper inn i kommunehelsetjenesten, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er bent frem ufyslig. Jeg liker ikke pasienter, brukere og andre sutrende folk som burde vite bedre enn å klage til meg om syne hverdagsplager. Jeg er her kun for å tjene penger! Jeg er jo høyremann, så jeg er jo ikke interessert i å yte kvalitet i mitt virke, men kvantitet! Om det går noen liv tapt fordi jeg ikke når over alt, det for så være, for det er jo egentlig samfunnsøkonomisk fornuftig å ikke la gamle folk leve godt for lenge.

Så jeg synes det er helt greit å ha flere brukere, eller pasienter som vi hadde på sykehuset, enn hva som er mulig å forholde seg kvalitativt til uten å miste tålmodigheten. Det finnes absolutt ikke dårlig samvittighet i mitt hjerte når jeg ber Fru Nordmann om å roe seg litt, slenge i henne litt ekstra dop, sånn at jeg kan få vasket avføringen av herr Ola som jeg ikke rakk å hjelpe på toalettet fordi frøken Johansenogjag falt i gulvet mens jeg var opptatt med å surt be enkemann Dunk om å ikke tafse på enkefru Nisse, for hun er etter 60 år med mishandling ikke overbegeistret for menn.

Så når jeg legger meg etter en behagelig nattevakt, vel vitende om at jeg garantert kunne gjort ting så mye bedre, så er min samvittighet ren og jeg har aldri søvnproblemer. Jeg gir jo, som høyremann, fullstendig blaffen i mine klienters ve og vel, velferdssamfunnet, sosiale goder man ikke kan kjøpe for penger, og jobber som sykepleier kun for pengenes skyld. Ja...

Men, jeg ville bare ta med en liten ting sånn helt på tampen:

http://www.fagbladet.no/reportasje/article5641595.ece

Kanskje det hadde vært en idé og tenke alternativt til en del ting, når det gjelder innsparinger? Her er det jo faktisk snakk om å investere i noe som gir avkastning. Men kanskje noe av problemet er at at de ikke er typisk norsk å bruke penger for å unngå utgifter, men heller bruke penger på å reparere, og blir det for dyrt å reparere, så får vi heller bare kaste det.

Hvilket minner meg på at jeg virkelig burde ha byttet ut bilen min.

Det snør, det snør, tiddeli bom og så videre

I sted satt jeg og lurte på hva jeg skulle skrive, og tittet tomt ut av vinduet - slik jeg har for vane å gjøre, og slik min mor hadde for vane å gjøre da vi satt ved matbordet. 'Tomt' høres jo litt dumt ut, så jeg kunne jo benyttet ordet tankefull; jeg satt i sted og lurte på hva jeg skulle skrive, og stirret tankefull ut av vinduet. Nå skal det sies, i ærlighetens navn, at 'tankefull' er vel egentlig ikke helt rett det heller. Noen ganger så lar jeg tankene fare, som det heter, og tenker ikke bevisst på noe som helst, og mange ganger husker jeg heller ikke hvor tankene dro - ikke at de fysisk sett dro noe sted, om da ikke på et annet, åndelig plan, eller noe. Har alltid vært slik, noe jeg da tydeligvis har etter min mor, som også hadde sine stunder da vi satt ved matbordet og bare stirret ut i luften, mens hun tygde sakte. Jeg forestiller meg at jeg ser likedan ut, siden ungene ofte bryter av tankevandringen min med spørsmål om hva jeg tenker på; litt som en drøvtyggende ku kanskje.

Ikke at jeg har inngående kjennskap til kuer, og har vel egentlig ikke studert de over tid mens de spiser, men jeg tror ikke det er slik som den meierireklamen på TV, der kuene snakker om sjekke vetrinærer eller noe. Jeg husker forøvrig da Tine het Fellesmeieriet, og vi hadde Samvirkelaget og slike ting. Her forrige dagen kom jeg over en potetgullpose fra Maarud med det gamle designet og de stygge fargene, og jeg ble helt nostalgisk, hvilket jeg ved ettertanke synes er et slemt salgstriks.

Livet var enklere den gangen da man var barn, noe jeg antar mine barn også vil tenke over en eller annen gang. Så det har kanskje ikke noe med at tidene var enklere, men det var det at vi var barn, som gjorde det enklere? Men likvel; kanskje det er noe i det? Hver generasjon har jo sine fremskritt, og kanskje til tross for at de skal gjøre livene våre enklere, så er de kanskje også paradoksalt nok med på å gjøre de litt mer kompliserte? Det er jo forsåvidt lettere å holde kontakten med venner og bekjente nå, via alle våre sosiale medier og telefoner i hytt og gevær, men det kan også virke som om det er vanskeligere å komme seg ut av sin egen stue. Men det var altså én TV-kanal, for de som ikke fikk inn svensk TV1 og-2, ett butikksamvirke, ett meierisamvirke, to radiokanaler, et vinmonopol og, vel vinmonopolet har vi jo bare ett av ennå, noe som egentlig er litt selvforklarende, men det kan jo være lett å glemme siden vi kaller det for Polet. Men den gang da for 30 år siden, så var det liksom så lite av alt; man kunne til og med gå rundt i Oslo uten å bli voldtatt og drept på hvert eneste gatehjørne - det blir litt slitsomt i lengden det der.

Vi måtte jo gjerne gå litt lengre, fordi foreldrene våre hadde ikke nødvendigvis bil, eller de anså ikke det å kjøre barn dit de skulle som en nødvendighet; jeg vet ikke om jeg hadde turt å la mine barn gå alene fra Stovner til Stemmerudvannet nedenfor Romsåstårnet i dag - men jeg er vel blitt litt hønefar på mine gamle dager, men det å gå ar jo litt slitsomt innimellom, men det var ikke så ille, som det mine barn skal ha det til, når jeg foreslår at de kan gå eller sykle hit eller dit. Selv synes jeg det er helt greit å gå til Sandefjord sentrum fra Haukerød, men ikke om vinteren for som man kanskje har lest i avisene.no, så er ikke Sandefjord kommune veldig interessert i å strø så mye der folk ferdes. Jeg var ikke veldig blid da jeg måtte ta beina fatt fordi bilen sto. Hvor vanskelig kan det være å sende ut en eller annen bonde med traktor og slenge litt grus, sand eller salt på fortauene, og kanskje til og med bruke en snøskuffe. man trenger ikke være 80 år for å være redd for å bekke lårhalsen nei!

"Alt var så enklere før". Det er vel ord ytret av de fleste over 30. Det er forøvrig artig å se hvor fort man blir gammel når man får barn; særlig tenåringsbarn; tenåringer er noe herk. Jeg synes egentlig at kostskoler er en veldig god idé! Send ungene vekk etter å ha fått glede over de uskyldige barneårene og man har ennå satt hovedsaklig positive minner om mor og far i sinnene deres, og overlat det til skolene å plage de med alkohol- og tatoveringsdiskusjoner, så får det heller plutselig stå en fiks ferdig drita full 20 åring, dekket med tatoveringer og alskens kjønnssykdommer på døra en vakker dag - da kan man i det minste skylde på skolen.

Men enkelthet er ikke nødvendigvis bare positivt. Det var for eksempel ikke bare bare å få seg en espresso for 20 år siden. Jeg vet ikke en gang om jeg visste hva en espresso var da jeg fyllte 20, og jeg var 23 år, eller der omkring, da jeg i Sandnessjen på Bjørnjens-bar (eller noe) fant ut at man kunne ha hvitløksdressing på pizza. For en revolusjon det var: Noe annet en ketsjup på pizza! Helt utrolig det der, å ha ketsjup på pizza, som allerede er dekket av tomatsaus, og jeg som ikke en gang liker tomater. Fasinerende.

Men der satt jeg altså, og lot tankene fare og alt jeg kom frem til var at det snødde. Litt skuffende egentlig, for det var nokså opplagt at det snødde. I alle fall for meg, der jeg satt og stirret tankefullignende ut av vinduet. apropos det, så snør det enda mer nå.

Jeg får vel snart komme meg ut og rydde unna litt snø. Jeg har heldigvis snøfreser - som et annet litt vittig apropos til latskapen jeg beskylder mine barn for. Men som sagt: Alt var mye enklere før, men det var ikke ensidig positivt det heller.

To Blå Øyne

 (Jeg skrev dette diktet for rundt 20 år siden. Har også integrert det som tekst i "Ting". 

Etter å atter ha lest om drap, vold og krig i nyhetene - igjen, og ikke minst uttalelsene fra enkelte "hyggelige" religiøse, så tenkte jeg at dette passet 

Bilde: Meg.)

To blå øyne skuer på en verden i krig.
En tar seg i å undre på om folk er sprø; drap vold og tortur er de ondes brød.
Blodet spruter fra uskyldige barn, i elektroniske ruter får vi blodet i vår favn.
Leie og frustrerte stenger vi de ute og gjemmer oss i vår lune hule.
Hva kan jeg gjøre uten å bli gal, enn å skjemte og spøke for å beskytte meg fra valgets kval,
er jeg å klandres for andres død, når jeg i redsel flykter fra deres nød?
Skal jeg betale for ondskap, utført av gale menneskelige skrap?
Hellig krig og historisk rett, er deres sak. Jeg gir vel faen i om bombing av barn er religiøst korrekt.
Hevneren blir hevnet i en dominoeffekt som ingen ende har.

Jeg spytter på troen og den hellige far når prisen for roen er de vantros blod;
jeg blir dømt til å brenne av de gode, dømt til pinsel for tvilen i mitt hode.
Valget er mitt i livet, styres av ingen, finner min vei og hopper av i svingen,
jeg lytter og ser hva andre gjør, gråter og ler mens andre dør.

Verken verre eller bedre en noen nabo lukker jeg de blå, for i nattens ro er det meg jeg tenker på.

To blå øyne skuer på en verden i krig.
Hvor grådigheten hersker over menneskeliv.
Virkeligheten er falsk i hyklernes hierarki, de spiller på frykt og hindrer anarki.
Med økonomisk makt styrer de sine får, og vi følger i andakt.
Gullet er i sannhet Gud.

Bundet opp som slakt i urettens skrud,
klare til å ofres i frihetens navn, ligger vi trygt i gullets hellige favn.
Klare til strid vi stiller, vi dyrebare ressurser; rikdommens voktere som betaler med våre liv,
så vi atter en gang kan betale for å dø.

Er vi alle så blinde, så uten logisk sans, at vi betaler for å gi, betaler for et liv?
Et liv i arbeid betales med svik, mens svikeren belønnes så rikt.
Jeg ser meg om i vrede, ser mennesker dør, fratatt verdighet og glede blir de kastet på dør.
Behandlet som dritt av dem de har tjent, tiltalt av de som har straffen fortjent.

Frihet innen rimelighet er hva vi har,
frihet til å gjøre vårt, innen rimelighet.
Rimelighetens frihet er ikke min frihet, gullet er ikke min gud,
likevel styrer det mitt liv. Er det frihet?
Jeg forbanner grådighet, men er likevel bundet, bundet av mammon, jeg betaler for å leve, betaler for å gi. Om jeg bare kunne blunde - for å bli fri.

Om jeg bare kunne lukke de blå - det er urimelig - jeg har ikke lov.

Frihet, hvem er det?

Tones sexy nakne sjokkvideo del 2 - Sort Enke?

 Er denne unge sogndølingen ikke så uskyldig likevel? 

(Foto: Marius Knutsen. vg.no)

Etter å ha konferert med Therese som er en ekspert på området, så må jeg komme med noen tilleggstanker til denne sjokkvideoen, som muligens gjør den enda mer sjokkerende enn først antatt, og som kanskje vil avsløre mørkere sider ved denne friske søte sogndølingen. Eksperten ønsker å være anonym, og jeg føler jeg må etteromme frk Brunstads ønsker; selv om jeg ikke har problemer med å legge ut mine råtne tanker og idéer, så er det greit å verne om mine venners syke idéer.

Altså: Jeg gikk ut ifra at der er én mann på videoen til Tone, men vi ser vel aldri ansiktet på denne mannen skikkelig (jeg orker helt ærlig ikke å gå gjennom den en gang til).

Vi ser heller ikke denne mannen bevege seg - ikke egentlig. Se på hendene til han ved bordet - og dette tenkte jeg å kommentere i del 1 - beveger de seg? Nei, de ligger dødsstille...

Det eneste bevegelsen er når Tone tar hånden hans ved bordet.

Vi kan altså gå ut i fra at her er det snakk om tre menn, som ikke beveger seg. Lugubert hotellrom ett eller annet sted i USA' ørken, og ikke i et veldig pent nabostrøk, om vi ser rett på begynnelsen av videoen. En vakker, tilsynelatende uskyldig pike. En av mennene er soldat; soldater er mordere i enkeltes øyne.

Floggeren. Jeg kommenterte den, og jeg likte den, men den er jo slik vi publikum kjenner Tone meget malplassert, men nå gir det plutselig mening at den er der, og hva med badekarscenen. For ikke å snakke om den ubestemmelige maten!

Tone har drept tre menn! Hun har torturert og spist dem!

 Hun ikler seg mennenes klær, og synger om før hun vasker av seg blodet etter udåden. Sangen begynner slik:

Pretty
you begging me
Pretty please

Den fortsetter med hvordan en eller annen har såret henne, og at han må ta i mot "all this passion and pain" som en mann!


"I'll never look back for you" - for hun vet, HUN VET, at han aldri kommer.

Nå orker jeg ikkeå lese mer av denne teksten. Ikke at det hele er så grusomt, men herregud så dårlig skrevet. Beklager Tone. Du må gjerne prøve å drepe meg også. Ta med floggeren.

Tones sexy nakne sjokkvideo!

(Foto: Alex Herron / Youtube - vg.no)

Siden dag én har mediene gledet seg over Tones nye påfunn, og de ulike leirene har gledelig latt seg forarge og begeistre over videoen, mediene, hverandre og seg selv. Tone selv synes det er trist at uansett hva hun gjør, så er det selvsagt feil, en såkalt catch 22 som hun skriver i bloggen sin - eller rettere sagt "eit såkalla Catch 22". Tone skriver nemlig på nynorsk, eller jeg tror egentlig det er slags dialektskriftmål, i bloggen sin, og jeg orker ikke av personlige grunner å lese så mye av slikt før minnene kommer tilbake og ødelegger dagen min. Beklager Tone.

Nå har jeg i flere dager hørt og lest om denne videoen, og her forrige dagen tenkte jeg å se gjennom den, men jeg orket ikke mer enn halvannet minutt eller noe. Ikke fordi jeg har noe i mot Tone, jeg synes faktisk at hun makter å gjøre det mange ikke tør å gjøre her i Norge: Å gjøre noe hun selv vil som ikke er typisk norsk, og samtidig gjøre det på en ikke typisk norsk måte - vi nordmenn er flinke til å være politisk korrekte når i ikkeer det, mens Tone ser ut til å gi blaffen. Det står det respekt av synes jeg.

Nå kan det jo være slik at Tone er dum, slik det blir hevdet fra enkelte, og at hun gjør det hun gjør fordi hun har noen halvgamle mannsgriser som forteller henne hva hun skal gjøre. Dette vet hun best selv, håper jeg.

Som en halvgammel mannsgris, eller pervo, som min datter kaller meg (man har jo vært på nudiststrand og man tegner nakne mennesker osv osv), så liker jeg faktisk halvnakne damer. Helnakne også, ja selv pent og tekkelig kledde damer liker jeg å se på, jeg er veldig typisk mann på dette området. MEN, av en eller annen grunn, så liker jeg veldig få musikkvideoer av kvinnelige artister, som bl.a. de Tone nevner i bloggen sin; Rideanna, Bounsey og Lady Mental. Jeg synes faktisk at det er trist at de spiller så fantastisk mye på sex og kroppen sin, særlig når de faktisk har et fantastisk instrument i stemmen. At Britney gjør det, er helt naturlig, da dama, etter mitt skjønn, er fullstendig talentløs på de fleste område; dog, jeg leser jo bare sladder, så jeg vet jo egentlig ikke om hun har mer mellom øra enn et halvt riskorn.

Men det var videoen jeg skulle ta meg av da.

Nå er jeg ingen fan av musikken til Tone, så når jeg nå ser på videoen, så gjør jeg dette uten lyd:

Så starter videoen. Ca. ti sekunder med bilder av en amerikansk by og en solned-, eller -oppgang, som sier meg lite. Hva det har med hsitorien å gjøre vet jeg ikke ennå.

De neste ti sekundende ser vi først Tone sittende med shorts og en hvit bluse, før hun så skifter til en annen identisk shorts og en rutete skjorte som hun knytter under puppene tildekket av en sort blondeBH. Hun har noen sorte sko, som sikkert er veldig sexy (jeg er ingen fot- eller skofetisjist) og hengende i shortsen er det noe som kan se ut som en flogger. For de uinvidde kan jeg si at dette er en slags pisk, med flere remmer gjerne med kroker eller kuler hengende i remmene for maksimal skade. Man har kosefloggere, og man har mer heftige floggere; dette ser ut som en koseflogger - hvilket jeg personlig synes er hyggelig.

Tone fortsetter å posere i alternativt hvit bluse og rutete skjorte det neste halvminuttet; jeg vil tro klesbudsjettet til one er noe mindre enn hennes internasjonale kolleger, men skjorter er jo fint det også. Ved rundt 50 sekunder får vi et glimt av en mann, noe som vel kan kalles et greit avbrekk fra poseringene til Tone, som helt ærlig ikke virker spesielt velregissert. Noen smakfulle øyeblikk er det jo, men spesielt sexy synes jeg ikke det er - det virker usammenhengende og formålsløst.

Mannen i videoen ser ut til å være en soldat, om da ikke hans id-merker er en motegreie. Ikke godt å si. Tone fortsetter å posere.

Rundt ti sekunduer før to minuttsmerket har vi sett at Tone spiser noe ubestemmelig mat, eller det vil si, hun sitter ved et bord hvor der er noe ubestemmelig mat pådekket, og vi finner ut at den hvite blusen har hette og at den rutete skjorten meget sannsynlig er den sovende mannens, som forøvrig antakelig er våken ved matbrodet. Tone fortsetter å posere, og 1.52 ut i sangen har hun også tatt steget ned i badekaret - hvilket er det infamøse toppløsbildet. Hadde Vinnie sittet i et badekar på en musikkvideo, så hadde det knapt nok vært verdt å nevne, men en eller annen avisredaksjon har altså funnet det viktig å poengtere at Tone bader tilsynelatende naken i badekaret. WOW!

Tone fortsetter å posere, nå alternerer hun ved matbordet, i badekaret, med rutete skjorte og med hvit bluse, eller er det en hettegenserting er det kanskje- muligens to ulike plagg, hvilket da har bragt oss opp i tre plagg, men jeg tror det er bare to.

Så! Etter to minutter og 45 sekunder med innendørsposering, et ubestemmelig måltid og et bad, så er Tone utendørs, og det er blitt mørkt ute, så det er vel trygt å anta at det var en solnedgang i begynnelsen av videoen, og kort tid etter, finner jeg ut at hun har en hvit bluse uten hette, så det er faktisk minst tre ulike plagg hun har på seg. Hun er ikke mye utendørs riktignok, bare glimtvis.Tone forstetter forøvrig å posere.

Og det er dette som skjer frem til at fire minutter og elleve sekunder av livet er passert.

Konklusjon?
Greit nok. For meg er dette meningsløst, lite sexy og bortkastet tid - og jeg er en mann som setter stor pris på kløft.

Mange synes nok dette er sexy - dem om det. Selv er vel det eneste jeg fant sexy her, den floggeren hun har hengende fra hoften. Resten har man liksom sett før, og gjort mye bedre, men dette kan vel strengt tatt ikke Tone straffes for; kanskje litt da. Muligens med den floggeren? Regissøren burde vel fått mer ut av en vakker pike som Tone synes jeg da. Selv med et tilsynelatende lugubert hotellrom som arena.

Det virker stivt og påtatt, regien og fotograferingen er fantasiløs og det hele ser ut som om det er gjort etter innfallsmetoden, og i følge historien, så er det jo nettopp det. Banebrytende og provoserende? Ærlig talt!

Når det gjelder provoserende og nakenhet, så er det vel fanden meg mer en kamp for feministene å slå ned på de mannlige artistene sm bruker lettkledde og ofte nakne kvnner som rekvisitter i sine videoer, hvis eneste formål er å tilbe artistens kropp og blings.

Med det sagt, så ser jeg gjerne mer av Tone i fremtiden; hun er egentlig ikke min type, men jeg er ikke så nøye på typer egentlig. Kløft har hun, så jeg synes Tone fint kan fortsette med å posere; hun er pen og har vel det man kaller modellpotensiale, og som hun sier: "Ein reportar i NRK P3 meina at sexfokus er unødvendig viss artisten har ei god nok låt, men kå om artisten, altså meg, har lyst til å spele på sex? Kå om eg har lyst til å vise noken fleire sider av meg sjøl, ha det litt gøy, strekke strikken bittelitt- gi meg sjøl litt spelerom. For det ekje så forbanna kjekt å vere den andre vil, og ikkje den ein sjøl vil vere."
 - men musikken hennes nekter jeg å høre på!