Kutte i sykehjemsplasser? Kutte i skolen? Nå skal det spares!

"Spare penger, 

ja nå skal vi spare penger

trallallallallala osv"

http://www.sb.no/nyheter/kommunen-kan-kutte-opptil-11-sykehjemsplasser-1.6761426

Paradokser er kjempegøy, synes jeg. Jeg elsker motsetninger og kontraster, kontroverser osv osv. Jeg har sansen for det provoserende og det intelligent utagerende, gjerne litt fandenivoldske, ironiske og sarkastiske. Men, det må gå litt under prinsippet så lenge det ikke går utover uskyldige, og det er ofte en litt vanskelig balansegang, jeg skal innrømme det.

Sandefjord har nylig oppført et nytt sykehjem, og planene var vel relativt klare for å få noen nye senger i sykehusbygget, da i forbindelse med lokalmedisinsk senter, som dessverre ikke har hatt den helt store bevegelsen i de rent praktiske utførelsen av diverse planer, som jo da mitt parti Høyre gikk til valg på. Misforstå meg ikke; Høyre er det partiet som står mitt hjerte og min hjerne nærmest – og som en altfor lite deltagende part i helse-og sosialutvalget, så har jeg også fått et lite innblikk i hvor vanskelig det faktisk er å få til ting. Det er fryktelig mye man skal forholde seg til, og fryktelig mange munners meninger å mette, både internt og tverrpolitisk. Nok om det.

Nå leser jeg altså i Sandefjords Blad at det letes etter 72 millioner, og man ser jo at skolene som er så velbemannet i forhold til de utfordringer den står ovenfor; det være seg utagerende elever, individuelle planer, vanskelige arbeidsforhold osv osv antakelig må lide på bemanningssiden. Én lærer på 40 elever burde jo sikkert kunne gå an om man pakker elevene godt sammen slik at de ikke rører for mye på seg.

De nye sykehjemsplassene ser også ut til å ikke bli fullt så mange som man først har sagt, fordi man har jo ikke råd til de. Og sykehjemmene som er så velbemannet i forhold til de utfordringer de står ovenfor; det være seg utagerende brukere, individuelle tiltaksplaner, vanskelige arbeidsforhold osv osv, må vel også lide på bemanningssiden. Én pleier på en 20-30 brukere burde jo kunne gå an, særlig når man har et så nytt og fint bygg som Kamfjordhjemmet (der undertegnede for tiden jobber).

Og Helsesøster trenger jo strengt tatt ikke være tilgjengelig på skolene annet enn ved vaksinasjonsprogrammene, som vi sikkert kan vurdere å kutte litt på; de elevene som ikke liker sprøyter bør få slippe for eksempel - og strengt tatt så er vi jo såpass mange folk i Sandefjord, at noen sykdomsbrudd sikkert bare kan lette litt på trykket, både på barne- og oldingsiden av skalaen. Det er jo ikke slik at de generer særlig med inntekter før og etter arbeidsfør alder. Faktisk, så er jo barn og pensjonister utgiftsposter, så innsparing i helsepersonell generelt vil jo kunne indirekte medføre ringvirkninger i innsparinger ved naturlig livsavgang. Og hva skal vi med helsesøster? Vi har jo foreldre, leger og lærere som kan ta seg av alle de spørsmålene de unge har omkring sin kropp, og hva far, mor, onkel eller naboen gjør med den. Pytt pytt.

Og en dårlig bemannet kommune, med et labert helse- og utdanningstilbud vil kanskje føre til at ikke fullt så mange vil bo i kommunen? Om man så da bygger ut forretningsvirksomheten både i sentrum og i forstedene, så vil man tiltrekke handlende innbyggere fra omkringliggende kommuner, uten å ha den generende utgiften med å ha de boende i vår kommune.

Hva skal vi egentlig med offentlige skoler? Det er jo tross alt foreldre som vil ha barn, stort sett, og det er jo i bunn og grunn deres ansvar å sørge for barnas utdanning, så hvorfor ikke la foreldrene ta seg av utdanningen etter evne. Og har man ikke evner til å lære ungene sine noe, eller penger til å sende de på privatskole, så kan man jo også la være å få barn – for de er jo som sagt bare en økonomisk byrde inntil de kan begynne å jobbe, og det tar jo gjerne en 20 – 30 år.

Nå skal jeg ikke fremstå slik at jeg tror AP og SV ville ha gjort tingene så mye bedre ved makten. Regjeringen, med Jensemann i spissen sa vel noe slik som at "Det skal skinne av eldreomsorgen!", og Fru Halvorsen har jo hatt stor suksess med å få innført utdanningspartiet SVs skolepolitikk inn i vår hverdag.

Nei, jeg tror ikke sosialistene og vinglepartiene i midten har all skyld, for det uføret som mange opplever i skole og helsevesen er et tverrpolitisk ansvar. Å skylde på hverandre hjelper ingen (selv om jeg har nyss gjort akkurat det, men jeg henviser da til åpningen av innlegget), for det som mangler – etter mitt skjønn – er langsiktighet i norges utdannings- og helsepolitikk. Det nytter ikke å tenke fire år av gangen, vi må tenke 10-20 og 30 år fremover, og vi må investere i fremtiden, for regningen ved å spare seg til fant er det de fremtidige generasjonene som må betale, der de står med falleferdige offentlige bygninger, en utdatert infrastruktur osv.

I samme avis leser jeg om at pleiepersonellet nå har tatt etter legene i arrogant adferd i møtet med brukere og pasienter; vi oppfører oss ikke bra nok. Riktignok gjelder denne artikkelen sykehusene, men jeg tror nok at vi i kommunehelsetjenesten kan være bra frekke i kjeften vi også. 

Jeg for eksempel har jo godt i lære på sykehuset, og tatt med meg mine kunnskaper inn i kommunehelsetjenesten, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er bent frem ufyslig. Jeg liker ikke pasienter, brukere og andre sutrende folk som burde vite bedre enn å klage til meg om syne hverdagsplager. Jeg er her kun for å tjene penger! Jeg er jo høyremann, så jeg er jo ikke interessert i å yte kvalitet i mitt virke, men kvantitet! Om det går noen liv tapt fordi jeg ikke når over alt, det for så være, for det er jo egentlig samfunnsøkonomisk fornuftig å ikke la gamle folk leve godt for lenge.

Så jeg synes det er helt greit å ha flere brukere, eller pasienter som vi hadde på sykehuset, enn hva som er mulig å forholde seg kvalitativt til uten å miste tålmodigheten. Det finnes absolutt ikke dårlig samvittighet i mitt hjerte når jeg ber Fru Nordmann om å roe seg litt, slenge i henne litt ekstra dop, sånn at jeg kan få vasket avføringen av herr Ola som jeg ikke rakk å hjelpe på toalettet fordi frøken Johansenogjag falt i gulvet mens jeg var opptatt med å surt be enkemann Dunk om å ikke tafse på enkefru Nisse, for hun er etter 60 år med mishandling ikke overbegeistret for menn.

Så når jeg legger meg etter en behagelig nattevakt, vel vitende om at jeg garantert kunne gjort ting så mye bedre, så er min samvittighet ren og jeg har aldri søvnproblemer. Jeg gir jo, som høyremann, fullstendig blaffen i mine klienters ve og vel, velferdssamfunnet, sosiale goder man ikke kan kjøpe for penger, og jobber som sykepleier kun for pengenes skyld. Ja...

Men, jeg ville bare ta med en liten ting sånn helt på tampen:

http://www.fagbladet.no/reportasje/article5641595.ece

Kanskje det hadde vært en idé og tenke alternativt til en del ting, når det gjelder innsparinger? Her er det jo faktisk snakk om å investere i noe som gir avkastning. Men kanskje noe av problemet er at at de ikke er typisk norsk å bruke penger for å unngå utgifter, men heller bruke penger på å reparere, og blir det for dyrt å reparere, så får vi heller bare kaste det.

Hvilket minner meg på at jeg virkelig burde ha byttet ut bilen min.