Det snør, det snør, tiddeli bom og så videre

I sted satt jeg og lurte på hva jeg skulle skrive, og tittet tomt ut av vinduet - slik jeg har for vane å gjøre, og slik min mor hadde for vane å gjøre da vi satt ved matbordet. 'Tomt' høres jo litt dumt ut, så jeg kunne jo benyttet ordet tankefull; jeg satt i sted og lurte på hva jeg skulle skrive, og stirret tankefull ut av vinduet. Nå skal det sies, i ærlighetens navn, at 'tankefull' er vel egentlig ikke helt rett det heller. Noen ganger så lar jeg tankene fare, som det heter, og tenker ikke bevisst på noe som helst, og mange ganger husker jeg heller ikke hvor tankene dro - ikke at de fysisk sett dro noe sted, om da ikke på et annet, åndelig plan, eller noe. Har alltid vært slik, noe jeg da tydeligvis har etter min mor, som også hadde sine stunder da vi satt ved matbordet og bare stirret ut i luften, mens hun tygde sakte. Jeg forestiller meg at jeg ser likedan ut, siden ungene ofte bryter av tankevandringen min med spørsmål om hva jeg tenker på; litt som en drøvtyggende ku kanskje.

Ikke at jeg har inngående kjennskap til kuer, og har vel egentlig ikke studert de over tid mens de spiser, men jeg tror ikke det er slik som den meierireklamen på TV, der kuene snakker om sjekke vetrinærer eller noe. Jeg husker forøvrig da Tine het Fellesmeieriet, og vi hadde Samvirkelaget og slike ting. Her forrige dagen kom jeg over en potetgullpose fra Maarud med det gamle designet og de stygge fargene, og jeg ble helt nostalgisk, hvilket jeg ved ettertanke synes er et slemt salgstriks.

Livet var enklere den gangen da man var barn, noe jeg antar mine barn også vil tenke over en eller annen gang. Så det har kanskje ikke noe med at tidene var enklere, men det var det at vi var barn, som gjorde det enklere? Men likvel; kanskje det er noe i det? Hver generasjon har jo sine fremskritt, og kanskje til tross for at de skal gjøre livene våre enklere, så er de kanskje også paradoksalt nok med på å gjøre de litt mer kompliserte? Det er jo forsåvidt lettere å holde kontakten med venner og bekjente nå, via alle våre sosiale medier og telefoner i hytt og gevær, men det kan også virke som om det er vanskeligere å komme seg ut av sin egen stue. Men det var altså én TV-kanal, for de som ikke fikk inn svensk TV1 og-2, ett butikksamvirke, ett meierisamvirke, to radiokanaler, et vinmonopol og, vel vinmonopolet har vi jo bare ett av ennå, noe som egentlig er litt selvforklarende, men det kan jo være lett å glemme siden vi kaller det for Polet. Men den gang da for 30 år siden, så var det liksom så lite av alt; man kunne til og med gå rundt i Oslo uten å bli voldtatt og drept på hvert eneste gatehjørne - det blir litt slitsomt i lengden det der.

Vi måtte jo gjerne gå litt lengre, fordi foreldrene våre hadde ikke nødvendigvis bil, eller de anså ikke det å kjøre barn dit de skulle som en nødvendighet; jeg vet ikke om jeg hadde turt å la mine barn gå alene fra Stovner til Stemmerudvannet nedenfor Romsåstårnet i dag - men jeg er vel blitt litt hønefar på mine gamle dager, men det å gå ar jo litt slitsomt innimellom, men det var ikke så ille, som det mine barn skal ha det til, når jeg foreslår at de kan gå eller sykle hit eller dit. Selv synes jeg det er helt greit å gå til Sandefjord sentrum fra Haukerød, men ikke om vinteren for som man kanskje har lest i avisene.no, så er ikke Sandefjord kommune veldig interessert i å strø så mye der folk ferdes. Jeg var ikke veldig blid da jeg måtte ta beina fatt fordi bilen sto. Hvor vanskelig kan det være å sende ut en eller annen bonde med traktor og slenge litt grus, sand eller salt på fortauene, og kanskje til og med bruke en snøskuffe. man trenger ikke være 80 år for å være redd for å bekke lårhalsen nei!

"Alt var så enklere før". Det er vel ord ytret av de fleste over 30. Det er forøvrig artig å se hvor fort man blir gammel når man får barn; særlig tenåringsbarn; tenåringer er noe herk. Jeg synes egentlig at kostskoler er en veldig god idé! Send ungene vekk etter å ha fått glede over de uskyldige barneårene og man har ennå satt hovedsaklig positive minner om mor og far i sinnene deres, og overlat det til skolene å plage de med alkohol- og tatoveringsdiskusjoner, så får det heller plutselig stå en fiks ferdig drita full 20 åring, dekket med tatoveringer og alskens kjønnssykdommer på døra en vakker dag - da kan man i det minste skylde på skolen.

Men enkelthet er ikke nødvendigvis bare positivt. Det var for eksempel ikke bare bare å få seg en espresso for 20 år siden. Jeg vet ikke en gang om jeg visste hva en espresso var da jeg fyllte 20, og jeg var 23 år, eller der omkring, da jeg i Sandnessjen på Bjørnjens-bar (eller noe) fant ut at man kunne ha hvitløksdressing på pizza. For en revolusjon det var: Noe annet en ketsjup på pizza! Helt utrolig det der, å ha ketsjup på pizza, som allerede er dekket av tomatsaus, og jeg som ikke en gang liker tomater. Fasinerende.

Men der satt jeg altså, og lot tankene fare og alt jeg kom frem til var at det snødde. Litt skuffende egentlig, for det var nokså opplagt at det snødde. I alle fall for meg, der jeg satt og stirret tankefullignende ut av vinduet. apropos det, så snør det enda mer nå.

Jeg får vel snart komme meg ut og rydde unna litt snø. Jeg har heldigvis snøfreser - som et annet litt vittig apropos til latskapen jeg beskylder mine barn for. Men som sagt: Alt var mye enklere før, men det var ikke ensidig positivt det heller.