To år igjen, så er hun et kvart århundre faktisk.
Ok, så er hun ikke biologisk, men i snart 20 år har hun vært en del av livet mitt, og det er da mer enn hva mange kan si om sine biologiske foreldre.
Ikke alltid like lett, ikke alltid like moro, men livet ville vært et langt kjedeligere sted uten min kjære Ingamay.
Mange fine stunder har vi hatt og selv om jeg "bare" har vært Even - stefaren, så har jeg alltid følt et slektsskap med denne jenta, full av liv og lyst. Jeg er svært takknemlig for å være en del av hennes liv, og selv om jeg sikkert kan takke flere av mine grå hår for hennes påfunn, så har hun vært og vil alltid være min datter.
Så, kjære Ingamay. Gratulerer med dagen. Ikke glem Påtidemann, og når du er nedfor, så husk sangen "Det bobobobler Ingamay".
Jeg er veldig stolt av deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar