Søndagsmorra

Jeg er egentlig litt i tvil når det gjelder søndager. Særlig de søndagene jeg ikke jobber. Ikke er jeg kristen, så detå holde hviledagen hellig blir mer som en god retningslinje, men jeg tar gjerne hviledagen når det måtte passe meg, ikke Gud. Så er det søndagsstemningen; denne stille før stormen følelsen - bare at stormen aldri kommer, om man ser bort fra mandagen da.

Så sitter man her da, og lurer på hva man egentlig skal, burde og ønsker å ta seg til med, om noe. Jeg liker å forholde meg til det siste, og ender stort sett alltid opp med å kun gjøre det jeg blir bedt om, uten å like det noe større. Men, jeg har på en måte en slags rastløshet i meg, som gir meg en følelse av at jeg burde i det minste gjøre noe hyggelig, gjerne familierelatert; litt oppbyggelig på en måte.

Da kan man jo selvsagt begynne å tenke, om man tror på slikt, å tenke at det er Gud som vil at du skal snu deg vekk fra dine syndige veier, og ta deg en tur på bønnemøte. Men heldigvis, så tror jeg ikke på slikt, og regner med at gjennom hele uka, med jobb, skole og alt det som skjer i en travel familiehverdag, så er det et behov å gjøre noe koselig med ungene som man kjenner på. I alle fall om man er noenlunde familieoppegående og ikke ligger fyllesjuk på en eller annen sofa.

Men, som alltid i vår tid: Når i tvil, bruk pc.

Ha en god søndag.