tirsdag 31. januar 2012

Biltrøbbel og herlige mennesker

Jeg er idiot når det gjelder bil; altså ikke en bilidiot med et eneste fokus her i livet, men bortimot kunnskapsløs når detvedrørende hvordan bilen virker. Min tanke har vært at bilen tar meg fra A til B, og det er det jeg trenger å vie, samt hvordan man sjekker olje, fyller drivstoff og slike småting.

Men! Så nekter bilen å ta meg med fra A til B, og uansett hvor mye jeg sjekker oljen, så helper det ikke. "Da er verksteder gode å ha. Særlig når man finner et relativt rimelig et." Men, når det blir i overkant med verkstedsbesøk, og det ikke lenger er rimelig, så blir man desperat.

"Bytt bil da!" Jodda, men det er noe med å få finansiert en bil, som ikke medfører like mye regninger som den jeg allerede har, for en helt ny bil med plass til hele familien; det har jeg ikke råd til.

Så får jeg et tips fra min mor om å kanskje kunne spørre svigersønnen til naboen, for han er flink med bil. Dermed blir jeg kjent med Rolf. Jeg er veldig glad, og etterhvert så kan det jo hende at Rolf ikke er like begeistret, for det skal sies at som med datamaskiner, så er det fantastisk hvor vanskelig mine teknikse duppeditter, som sådan bilen, oppfører seg. En kompis som sjekket en pc for meg en gang lurte vodsomt på hva som feilte den, for han hadde aldri vært borti noe lignende.

Med bilen er det likedan. Nå er etterhvert alt av startgreier sjekket, skiftet og renset, og da begynner det sevsagt å lukte svidd, og bilen finner ut at det er helt sikkert noe annet den kan gjøre for å gi meg enda mer grå hår. Jeg mistenker at mine maskinting blir besatt av onde ånder, muligens som et ledd i i naturens forsvar mot min forurensing og som hevn for menneskehetens overgrep mot skaperverket. Jeg synes dog at det er litt urettferdig at det skal gå utover meg, men det er sikkert noe forferdelig jeg har gjort i et tidligere liv.

Men joda. Rolf. En herlig engasjert type, proppfull av energi, og bemerkelsesverdig positiv; nesten som meg på ingen måte. Han tar på seg opdraget med å hjelpe meg med bilen, og lære meg litt av det han kan - og det skal sies at det er ingen enkel sak: Jeg har aldri interessert meg for mekanikk, og har alltid ment at biler skal virke uten å gjøre noe mer enn det. Men dette gjør han da, mellom alt mulig annet som foregår i livet hans - og jeg skal innrømme jeg begynner å få dårlig samvittighet for å låne ham så mye fra familien.

Men Rolf smiler og forsikrer meg om at dette er helt greit. Jeg takker og bukker, for jeg er rimelig fortvilet å, og kan bare håpe at jeg kan gjengjelde noe av den hjelpen han yter.

Men, så tenker jeg meg litt om. Jeg har flere meget gode venner, som jeg det siste året har pleid alt for lite. Det skal jeg få gjort noe med. Jeg har en tendens il å vende meg innover i meg selv, har alltid vært slik, og trenger å sparkes litt i baken for å komme meg ut, men jeg skal nå bedrive litt selvsparking, for jeg har flere fantastiske venner i mitt liv, som jeg er svært glad i.

Det er så godt å oppleve at det finnes gode mennesker i livet sitt, og når det først smeller inn at man har tatt dette litt for gitt, så smerter det en del at man er såpass lite flink til å pleie de.Så jo, mitt eneste forsett om jeg kan kalle det for det er å tilbringe mer tid med venner og kjente.

Om jeg bare får start på den bedritne bilen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar