Godt nytt år ja. I 2012 håper jeg på en ekstra dass.

Det er jo populært virker det som, med kavalkader og mimringer i disse tider. Mange blogger forteller om året som er gått, og mediene snakker om året i skandaler, underholdning, nyheter osv osv. Og så er det de som ser fremover,  som prøver å spå året som kommer; været,  økonomien, samfunnet, kjærlighetslivet, karriere, dommedag osv. Igjen har vi de som egentlig gir blaffen i det meste - i alle fall her til lands.

Noen steder bekymrer man seg for smørkrisa, andre steder bekymrer man seg for om man overlever de neste timene, noen steder bekymrer man seg for pensjonen sin, andre steder om biffen er mør nok. Jo, man kan garantert si  noe om alvorlighetsgraden av bekymringene til enkelte, og til og med gjøre narr av smørmangelen og den slags, eller man kan sette seg ned og felle noen tårer for barna i Afrika, gi et bidrag til Plan, Norsk Folkehjelp eller lignende.

Bekymringer er relative og hvordan vi forholder oss til bekymringene våre er vel også relativt i forhold til våre erfaringer og vår situasjon. Jeg pleier å si at man er ikke typisk norsk om man ikke kan kage på at man har det for bra; på ett eller annet tidspunkt vil noe, eller alt, gå ad undas likevel, så det er greit å være forberedt på det. Selv bekyrer jeg meg ofte over hvordan jeg skal makte å tilfredsstille alle behov rundt meg, og hvordan jeg kan strekke til for alle som har en del av livet mitt. Ungene skal være trygge, glade og samtidig skal man sette grenser og oppdra de, men med den mine, dine og våre barn-greia, så er det jaggu ikke så enkelt.

Altså: Jeg og mine barn har våre vaner og særegenheter, min samboer og hennes barn har sine vaner og særegenheter - og ikke nok med det: Mens vi driver og tilpasser våre ulike vaner og særegenheter hverandre, så skal vi samtidig forholde oss til de vaner og særegenheter i barnas andre hjem (jo, enten man vil eller ikke, så påvirker disse oss), og på toppen av det hele så har man forelde, svigerforeldre, søsken og mer eller mindre oppegående venner, bekjente, naboer og arbeidskollegaer - og alt blir en herlig suppe av ting man skal forholde seg til! Jobb, utvidet familie, dine -, mine -, våre venner. Og ett eller annet sted i denne suppa skal man ivareta seg selv og sine interesser og hobbyer. Jodda! Den eneste fritiden jeg har er når jeg sitter og driter, men med en dass på seks familiemedlemmer, så blir jeg jaggu ofte nok avbrutt der også.

Mitt nyttårsforsett i år blir å enten tilbringe mindre tid på do, eller å få en ny dass. Kanskje en utedass hadde vært greia? En isolert utedass, med oppvarmede seteringer, assortert utvalg av lesestoff, kanskje også en spillkonsoll og med dopapirabbonement med leveringsavtale, slik at man aldri igjen må gå på butikken før man kan drite!

Ja, jeg vet det er et drittdårlig forsett og skikkelig rævva humor, men det skiter jeg i.

Godt nytt år!